Dette hadde dere vell ikke trodd !?

Joda, jeg overrasker nå!? Som klarer å smelle inn to innlegg på 2 dager !!:O
kan begynne med å fortelle om det jeg skrev om på slutten i går. FØST må jeg bare komme med at chavez har INGENTING med dette å gjøre. Det var bare noe jeg trodde. Vell, kl halv 8 stod jeg klar utenfor en klinikk for å leke og passe på barn. Barn som skal opereres og på undersøkelse ang "hareskår". Det var fra spebarn til voksne som stilte opp i køen for å få komme inn til legen. Og merk, disse legene jobber GRATIS, og betaer ut av egen lomme + at det kommer inn en del donasjoner. Det heter noe slikt som Aksjon smil. Og for en herlig opplevelse det var. vi lagde ballonghatter, hunder , sjøhester. lekte, tegna. Og det var så godt å føle at man hjalp ungene. at de følte seg mer rolige og trygge. Og ekstra godt var det når hun ene tok tak i meg og sa. du, vet du hva? Jeg er veldig glad i deg. Tusen takk. Hun var 8 år, og noe av det herligste jeg har sett. Og latteren som man kunne få de til å le, ved å gjøre simple ting. Det var så utrolig fint å få være med :)

Vell når jeg kom hjem, så sov jeg. Jeg sov i 2 timer. og jeg hadde mareritt. Jeg drømte jeg var på kinoen, så kom det en mann som skulle stikke meg med militærkniv. Det var ikke så hyggelig. Og mindre hyggelig ble det når ingen trodde på meg heller. Uansett. jeg våknet opp, og avtalte med Johanna om hun ville komme over en tur. Vi endte opp med å spise på Orinokia, og lete etter noen greier jeg trenger til smykkefabrikken min. Jeg kjøpte noen få perler til for å lage ferdig gaven til mamma. (haha nå som hun ikke kan lese bloggen skal jeg jammen meg fortelle hva jeg har laga) jeg har laga noen øredobber i sølv med 30 perler til sammen :) Fine ble dem skal jeg si dere. SÅ nå burde hun jammen bli fornøyd !

hmm, nå er det 19 timer til mamma kommer. så jeg er jo helt i 100000 tusen.

nå skal jeg rydde rotet jeg har her, også skal jeg SOVE. om det går. jeg er egentlig ganske trøtt kjenner jeg. Jeg skal jammen meg sove !
GOD natt!

-Victoria

Hellu!

Dette blir bare et raskt og kjapt innlegg, for å vise at jeg enda lever. Har bare hatt så mye å gjøre så har liksom ikke fått satt meg ned og skrivd her på bloggen. Beklager så masse.

Jeg har sommerferie og det er fint. Ganske så herlig. men også ganske så trist. Vennene mine har skrivd på den ene skjorta mi. Som da er noe man gjør her. Regner med at de kommer til å skrive mer på flere av skjortene mine når det er graduasjonsdag. For da kommer jo faktisk alle på skolen. I motsetning til de siste skoledagene når ingen gadd å kommer. Tok seg likegodt ferie noen uker før tiden. Det er liksom den innstillingen her. haha.

Jeg har vært på to turer. Strandtur til cumaná. Det var kjempe fint. Dro med Arnor og Sarah og familien min.
så dro familien min senere til en annen by i staten Sucre. (jeg er ganske så trøtt så jeg husker ikke hva den heter i dette øyeblikk) vi feiret 70 års dagen til Onkel Rodolfo. Det var ganske så hyggelig. Men en sprøere familie tror jeg man må lete lenge etter. Herejøsses å morsomt.

Ellers så har jeg jo skrivd at jeg har drivd på å lage øredobber og slikt. og jeg får nå solgt litt av det også. Ganske god butikk egentlig. Så i dag gikk jeg til innskjøp av litt mer seriøse saker. nemlig sjøperler og sølv. dyrt var det. Men jøss så fine øredobbene blir! Satser på å lage et superfint armbånd også (som har ikke mindre enn ca 150 perler -.-!!!) må bare ha noen tynnere sølvstenger. så nå har jeg kjøpt mange fine perler. I babyrosa, hvite (i STORE og små), limegrønne, og lyselilla. De store hvite er 1 cm i diameter. så størrelse er det på dem ja. Jeg bare ser for meg kvitteringen om jeg skulle kjøpe det i Norge....

sååå kan jeg jo fortelle at jeg håper at morgendagen går superfort. fooor på fredag kommer mamma og susi- Jeg gleder meg så utrolig vanvittig mye! 4 juli passerte jeg 10 måneder her. og jeg har sagt det sååå mange ganger før, men tiden går bare helt sykt fort. Så jeg syntes jeg må få lov til å være litt emosjonell med tanke på at de kommer til fredag. Susanne presterte jo å si til mamma noe slikt som.
Susanne:mamma, du vet at jeg kommer til å gråte på flyplassen når jeg ser Victoria?
mamma: det kommer vi alle til å gjøre.
Og det er sikkert og visst. Jeg får jo tårer i øynene bare ved tanken på hvor godt det kommer til å bli når jeg får se min lille øyesten igjen. Min lille gode og kjære lillesøster som må være den personen her i verden jeg har savnet aller aller mest. Gull jeg er så glad i deg!

så kan jeg jo fortelle om hva som skjedde i dag. hahaha (unnskyld mamma, jeg er veldig glad i deg GAMLA (A) )

jeg åpnet dataen for å se noe på internett, sånn kjempe kjempe fort. så så jeg at mamma ringte på skype. Jeg trykket på "legg på" og skrev. "sorry jeg er optatt, jeg har ikke tid til å snakke" "noe spess du villè?" så ser jeg på mafalda kalenderen som står ved siden av dataen min. 7. juli. er noe spesielt med denne datoen. som jeg husket i går... hmmm, SHIIIIIIIIIT mamma har jo bursdag ! joda jeg fikk ringt opp på skype så fort jeg kunne. Og da ble det sunget spansk bursdagssang. hahaha, ååårh jeg tror det må være alle sommerfuglene i magen som gjør meg helt glemsk og slikt. (vi får skylde på det) sååå får jeg jo skrive noen ord om gamla på dagen hennes.

Gratulerer med dagen mamsen. håper du fikk feiret den fint. hele 36 år er du nå. Begynner å komme litt grå hår i manken kan jeg tenke meg. Vell. Bursdagsklemmen får du om *sjekker og regner ut på klokka* nei nå kom familien hjem her, så jeg får nøye meg med å si at det er halvannen dag ca.

skal prøve å slenge inn et innlegg i morgen om hva som skjer da. For i morgen skal jeg være med på en utrolig fin sak! EN god ting chavez har klart å gjøre for Venezuela. Hurra, jeg skal være med å hjelpe der:) forteller i morgen (prøve ri hvertfall)
heijdå!

-Victoria

Et laaangt rotete innlegg...

Først skal jeg bare si at jeg skrev dette innlegget i GÅR! Men bloggen gikk barsærk og ville ikke publisere noen ting. så ja, det er her i hvertfall nå.


greeeit, da var Meridaturen overstått og litt til. Det var en kjempefin tur. Og en laaang tur. Så jeg skal prøve å skrive så godt jeg kan, om hva vi gjorde de forskjellige dagene. Men ikke bli sint om jeg går litt i surr. For det skal ikke være like lett alltid.
Mandag 31. tok vi bussen (gruppen fra Puerto Ordaz) til Puerto la cruz, for å overnatte der. Og det var 7 lange timer i bussen. En varm buss, uten aircondition. Og med ei sur dame som hadde med seg en kasse med valper, som luktet død. Jeg ble ikke sjokkert når hun begynte å skulle mate disse stakkars små dyrene med pærenektar. Bråk ble det også, når bussmannen kom inn for å se om det var fler plasser. Hun klikka fordi hun måtte gi fra seg en av plassene sine. Jeg ville bare skrike ut at hun skulle sy igjen munnen og heller begynne å grine. For det var jo tross alt hennes feil. Hun kan jo ikke regne med å betale for 3 plasser, og kreve 4? Vell. Så hu satt der da veldig premenstruell. Vi kom oss endelig av heteovnen. tok tak i to taxier og kom oss bort til leiligheten til Chepi. Gud hvor herlig hun er! Vi stakk på butikken. Og jeg med glis om munnen når jeg kommer tilbake. "mamma se hva jeg har kjøpt" joda kom hjem med tre med sukker og tre med smør. DA var dagen min reddet. Vi stakk så videre til polet, og kjøpte LITT alkohol som vi skulle kose oss med, ved bassenget. Vi tok tidlig kvelden etter å ha badet og koset oss i noen timer.
neste morgen var i klare ved bussterminalen i 9 tiden? husker ikke om det var 9 eller 10 eller når det var. uansett. der traff jeg på Maria og Thea. Noe som var kjempe koselig. Men jammen var det rart å stå å snakke norsk face to face med noen. Vi kom oss på bussen. Som var en kjempe fin og behagelig buss. Må ha vært de beste setene jeg har vært borti. Vi kjørte lenge, og langt. Tror vi stoppet et sted i 2 tiden. Egentlig så aner jeg ikke noe klokkeslett, alt går bare i ett. for vi var nemlig 24!!!!!!! timer i buss..! Så da var jeg jo oppe i 31 timer i buss på 2 dager. herlig. Når vi da kom frem til første stoppested, etter å ha pelt opp alle AFS'erene som skulle være med. Vi fikk endelig i oss noe mat. Ordentlig mat. LASANJE. Og fy det var fantastisk godt... ! Så var det på buss igjen gitt. joda vi kjørte rundt, og begynte å kjøre oppover fjellet paramo. Vi stoppen noen få plasser og så på dvs. statuer og slikt. På dette tidspunktet måtte vi bytte over i to biler. En buss og en stor bil. for den svææære bussen vi kom i, hadde ikke fått plass i veien vi nå kjørte oppover. Veien var svingete og krunglete. Så jeg var sjeleglad for at jeg ikke er av typen som blir bilsyk. Tror det var på det tredde stoppet vår, så går vi ut av bussen, og det er jo kaldt? ordentlig kaldt ! Herrrlig. Vi kjører enda mer oppover. Mye venting. Mye små uhell som gjør at vi må vente enda mer. Vi kommer oss til der vi skulle sove. Joda det var ikke plass til alle. så vi spiste samlet (brødmat .. !! -.-!!! ) også ble jeg, ronja, tonje og noen få andre kjørt ned igjen til der vi skulle overnatte. Vi endte opp med å få kjempe fine rom. Jeg delte forresten rom med Ronja og Tonje. Det var kjeeempe kaldt. Så alle var klare for en varm dusj. Først dusjet Ronja, og hun kommer ut som en ispinne. Joda null varmt vann. Så kommer Tonje ut av badet med et glis etterpå. Joda hun fikk ut varmtvann av dusjen. Så var det min tur. Dere kan jo bare gjette... JODA, kaldt vann. Vi fikk lagt oss. Men jeg var i hvertfall våken store deler av natta, for det hørtes jo ut som bygningen skulle blåse ned. fy hvor mye vind det var. Når vi våknet neste morgen fikk vi endelig sett utsikten. Det var så idyllisk. Fjeller, grønt, og èn enslig ku som gikk rundt og beitet rett utenfor.
Så kom vi oss opp igjen til der de andre var. Frookost!! Joda, nok en gang brødmat. Ble utrolig mye brød i løpet av turen -.-
Sååå kjørte vi videre da, vi fikk et nyplukket jordbær hver av noen jordbær plukkere. Og det var så godt! har ikke spist ferskt jordbær på så lenge jeg kan huske.
Og det er nå ting begynner å gå litt i surr for meg. For jeg husker ikke hel hva vi gjorde de følgende dagene. Eller jeg husker jo hva, men ikke hvilke dag vi gjorde hva.. Hvertfall de to neste nettete sov vi på et veldig koselig sted hvor det var delt opp i små hytter. Vi spiste ålreit mat. Brødmat spiste vi, men vi fikk også varmmat. Supper og kjøtt og slikt. Det sa ikke skråtten min nei takk til i hvertfall. Vi dro til en park som heter "venezuela antier" som da betyr noe slikt som Venezuela i forgårs. Det var kjempekult, men fy så tungt det var å gå oppover fjellet for å se på alle stasjonene. Det var veldig godt organisert. De hadde på en måte laget områråder med det som representerte hver stat i venezuela før i tiden. Vi var med på forskjellige danser, så skuespill av tyrefekting, klatret opp i en x-meter høy drage/djevel lignende statue. hadde harevedding (gud det var gøy) Ja det var kjempe moro! Vi dro også på den plassen hvor de har verdensrekord i iser. Det ligger i merida merida by. Jeg prøvde løk-is, krabbekrem-is, lakse-is, pære-is, fersken-is, cachapadeig-is. ja, jeg var vel innom det meste av det jeg smakte nå. Egentlig så likte jeg ingen av isene. Det var for melkesmak i dem. Vell de aller fleste er vell kanskje ganske logisk fordi di ikke hadde så god smak, men ja. Så kjørte vi videre. Vi var i dyrepark. Hvor de hadde allverdens med dyr. Jeg syntes da veldig synn på dyrene, som så vidt hadde plass til å snu seg. Stakars løve og leopard. Ape og tigerlitenkatt var det også veldig synn på.. Vi kjørte mer. Masse mer.

BEKLAGER, men dette blir bare surr nå. Jeg kommer heller bare med en oppdatering med hva vi gjorde. ja. uansett. Beklager om jeg går litt i surr.

sååå, dro vi å red på muldyr. det var kjempekoselig. og ikek minst vakkert. vi red i ca 1 time. Muldyret mitt ble gal og klarte nesten (BARE NESTEN) å kaste meg av. såå stoppet vi og spiste jordbær med krem. Det var kjempe nydelig godt og herlig. Det er kjempe kaldt forresten. Så jeg fant ut av at jeg ville kjøpe meg votter, skjerf og lue. For ja, det var SÅ kaldt! Vi kom oss nå til et sted hvor det var kjempe kaldt. Det er sånn. hmm, sted hvor man kan se på stjerner og univers. husker ikke hva det heter. men slikt et senter. Dette senteret er det senteret av sitt slag som ligger høyest i verden. Fooor, når vi skulle gå opp en bakke med kofferten så var alle kjempe anpustne. vi gjorde litt spøker av det da. haha-lite trening her eller.."" men når vi da litt senere dro til dette senteret ble vi fortalt om å ta det rolig i trappne, for det var bare 60% med oksygen her. ooj. Jeg vet ikke om det er lite eller mye, men for min del hørtes det lite ut ..? vi ble fortalt om teleskopene og historie om plassen. Og deretter dro vi tilbake til campen som var noen minutter unna. joda. når vi var på vei tilbake til campen. Så setter bussjåføren (som på dette tidspunktet har begynt å bli litt buddy) på høy musikk og DISKOLYS. jeg tuller ikke. DET var harry det. Vi fikk i oss mat i kroppen (som ikke var brød) og skulle legge oss. DET var helr grusomt kaldt. og ikke bedre ble det når man måtte dusje i kaldt vann heller. Meg og maria brukte en time på å få fyr i peisen. Det innebærer et par sokker, halve filofaksen min, og masse bensin. Vi fikk fyr, og litt varme. Men fremdeles var det kjempe kaldt. Vi står opp. Jeg tror vi brukte sånn 12 timer neste dag for å kjøre å se på en monument, og for å reise tilbake for å se en fjelltopp. og når vi da kjører nedover igjen, joda da passerer vi likegodt der vi hadde sove natten i forveien. juhuuu... vi kjører til hvor vi skulle tilbringe de siste dagene. Det er kveld og ca en time før vi kommer frem, setter buss-sjåføren på diskolysene igjen, og alle danser i bussen. Kjempe moro. Vi kommer oss frem får satt fra oss baggene og sett oss omkring. Er vi i jungelen nå da? neida. Vi var bare i en skog. he-he. Vi fikk beskjed om å holde oss på stiene, for det regnet. Og da kunne det være dyr der. Slikt som slanger og slikt. Så skorpion jeg da. OG DA VAR JEG REDD. hahahah Vi stod opp neste dag for å rafte. Jeg falt ikke ut av båten btw. Men jeg snubla i strømmen i elva og bare fløt nedover som en annen tulling.

Nå sitter jeg her i stua og spiser kylling og ris. Og er egentlig kjempe frustrert over at innlegget ble så rotete. så tror jeg vil avslutte her nå, og heller fortsette å skrive litt ting som mangler og fylle ut det ang raftingen i neste innlegg...

Mange hilsener. NÅ er det ikke lenge igjen dere, til jeg kommer hjem igjen. Tenk det a. Jeg gruer meg.

Så vil jeg bare skrive en liten fin ting her om min aller aler beste venninne.
Tusen takk Ilja, for at du er så god. Du har støttet meg hele tiden her nede. Du har sendt meldinger. Du har vært akkurat slik en bestevenn skal være. Jeg er så utrolig glad i deg, Og du betyr så vanvittig mye! Ting er ikke det samme etter at du kom inn i livet mitt- Alt har bare blitt MYE bedre.
Vennen, takk for at du er akkurat du!
Jeg er så glad i deg.

-Victoria.

Takk, er så mye mer enn et ord.

Hallo!
Da var det på tide å smelle inn et nytt innlegg i bloggen. Tenkte det var greit å få inn et innlegg nå, for jeg får sikkert ikke til å somle meg til å legge inn enda ett før meridaturen (som er til mandag) Så da var det bedre å skrive litt nå.
Jeg har som vanlig masse å fortelle. Skal prøve å skrive det meste - men klokken er kvart på 12, og jeg skal tiiidlig opp i morgen, så jeg får se hvor mye jeg får dyttet inn før jeg må finne loppekassa.
Vell, jeg skal begynne med å skrive en liten historie. :)

Jeg satt å lot blikket gli rundt omkring på kjøpesenteret Zulia. Jeg hadde funnet en grei kafè hvor jeg satt sammen m ed mamà og ei dame fra AFS. Vi snakket og pjattet og hadde det riktig så koselig. Men oppmerksom som jeg er, legger jeg merke i øyekroken min at det er mye bevegelse, uvanlig mye bevegelse, og jeg lar konsentrasjonen gli fra samtalen til det som skjedde noen meter lengre borte. Folk kavet seg frem som dyr. Med raske skritt gikk de inn på matvarebutikken, med stress, angst og håp i utrykket. Jeg har nå blitt så venezuelansk at jeg vet hva dette betyr.... "mammaaaa vi må komme oss inn på butikken, folk kommer ut igjen med olje. KOM", nermest brøler jeg ut. Afs dama, Thais, som hun heter drakk fort opp resten av kaffen sin, og konkluderte med at hun skulle gå og se om hun fikk tak i Olje. Thais gikk inn i butikken, mens mama fremdeles stod utenfor og kom frem til at, nei det skulle hun ikke. det var jo så lang kø, kom nå Victoria, så går vi å henter Aurime. Jeg tar på meg "men mamma" blikket mitt og snakker med rask og stresset spansk. "mamma, se på køen, folk handler kun 1 med olje, køen går fort" Så ler mama og sier, victoria, du er virkelig blitt venezuelansk. Vi gikk inn i butikken. Og jeg var sikker på at jeg hørte englemusikk når jeg så de hadde sukker også. WOOOW sukker OG olje. dette er, WOOOW! to pakker hver fikk vi ta med oss med sukker. og vi gikk bort bak en glassdisk hvor de delte ut olje. Der var det en stor kar som delte ut ÈN olje til hver person. altså, en til meg og en til mama. Da jeg får oljen min sier jeg "takk" med super entusiasme. og jeg får en et litt sjokkert "ingen årsak" tilbake, som om han var overrasket over at jeg takket. i tilleg fikk vi tak i melet vi bruker til å lage arepa. Det var virkelig et storkupp! vi stiller oss i den laaaange køen og pjatter over hvor fornøyde vi er med hva vi har fått tak i. MEN plutselig kjenner jeg en finger dunke borti ryggen min, tre-fire raske dunk. Jeg snur meg, og der står oljemannen med 2 flakser til med olje i hånda og sier. du var så hyggelig. her, ta disse også. Jeg ble halvstum og takket så pent jeg var god for. kø-folkene så stygt på meg, men gliset mitt gikk fra øre til øre. Så ble dette vårt nye snakketema. mellom meg, mama og Thais. Ikke mange minuttene går før jeg kjenner dunkinga igjen. joda, jeg snur meg, og der står oljemannen med et stort glis. han hadde nemlig to pakker med margaring i hånda. værsegod, nå kan du spise arepa med smør. jeg ble enda mer stum. men mama reddet meg med noen ord. jeg fikk slengt ut noen ord jeg også, før han gikk tilbake til jobben sin. det gikk nøyaktig 10 sekunder, før jeg ser at HELE køen er snudd mot meg. Det var som å væe i en hønegård. "hæ, er det smørr her!?" "Hvor er smørret!?" !!!!????SMØØØØRRRRRR!!!"???
Joda, jeg var den eneste personen i hele butikken som hadde smør. vi gav en smørr og en olje til thais, men klarte å komme oss ut av butikken (levende) med ting man kanskje får tak i et par ganger i måneden. Jeg mener, normalt sett kan man kanskje kommer over EN av tingene i en butikk. Om man er heldig. men joda, jeg kom ut med kviteringen min 2 sukker, 2 olje, 2 mel til arepa og en smørr. Det er ny rekord det ! Og den kviteringen skal jammen meg rammes inn!
Nå skal jeg avslutte min lille histore med et spørsmål.
Hvor mye kan man egentlig få igjen for å si takk? Eller generelt være høflig?

For det har seg slik at her er det omtrent umulig å få tak i slike ting. Og om man kommer over det koster det masse. 2- 3 ganger så mye det koster til vanlig. Jeg vil IKKE skrive noe om hvorfor det er blitt slik. Det er ene og alene politikk, og det vil jeg ikke skrive om på bloggen, da det fort kan bli dumt. Men politikken her er virkelig værdt å sette seg litt inn i. Veldig sært og veldig ja, jeg skal ikke si noe mer om det.

Så kan jeg jo fortelle at klassebildene er kommet. eller jeg går jo sisteåret her nede, så de har en plass på veggen hvor klassebildene blir hengt opp. Jeg LYSER som den hviteste på hele skolen. det blonde håret hjerlper fint lite også... Tiden på skolen går mot slutten. Og den tanken kverker meg innvendig. har 19 skoledager igjen eller noe slikt! :O og med tanke på at jeg skal 8 dager til merida så er jo det ganske så, hmm. For å si det slik, dette kommer til å bli første og eneste gang i livet mitt hvor jeg IKKE vil slutte skolen. Jeg vil kle på meg skoleuniformen, putte noen fargerike klyper i håret, finne tøyarmånd, småkker og alt som er og gå på skolen for å treffe mine venner. lærere. Jeg trives. folk er hyggelige. Jeg liker meg utrolig godt der. Jeg vil liksom ikke at det skal ta slutt på en måte.. Det er så altfor lite tid igjen her i Venezuela. nå er kl 00.05, så da er det nøyaktig 1 dag og to måndeder. Dere tenker sikker at det er jo masse! hele 8 uker og 6 dager (eller noe slikt ) men nei, tiden går altfor fort. Jeg vet ikke om dere husker det. men jeg skrev et innlegg for leeeeeeeeeenge siden. Om hvor fort tiden går. At før jeg vet ordet av det så har det sikkert gått 4 uker siden jeg skrev innlegget. jøssemg vet hvor mange uker det er siden nå. Tiden flyr. Bokstavelig talt.

Så nå sitter jeg her, med høretelefoner med reggaeton. Men lyden av regnet utenfor er så høy og behagelig at jeg spiller ikke muskken for høyt. Det har regnet kjempe lenge nå. bare fosset ned. Jeg kan ikke huske sist det har regnet så mye. Og jeg er superfristet til å bare gå ut. vandre, vandre, vandre. UTEN paraply. (har eg sagt at paraply har to navn her? kommer ann på om det er til regn eller sol...) ja, for det er nemlig slik her, at folk går rundt med paraply her, når det er knallblåhimmel, ikke en sky og se. Jeg skjønte ikke helt det i begynnelsen. Hvorfor går dem rundt med paraply? venter dem på regn, som det ser ut som ikke skal dukke opp før om 200 år? men joda, jeg fikk det nå forklart- det også. det er for å beskytte seg mot solen (logisk nok. hehe)

Hva mer har jeg brukt tiden på? joda, jeg har jo vært på kurs på morgene de sste to ukene. smykke-kurs. Så jeg har lært å lage smykker, armbånd, belter, skjerf litt av alt egentlg. så nå har jeg vært i dilleutikken og kjøpt tråder, perler, duppedingser og holder på å finne opp forskjellige modeller av alt og mer enn det. Familen min her, vil jeg skal selge tingene. dem sier de blir fine. Og joda, det at jeg klarte å selge mitt første armbånd dag til en god penge var jo en opptur. Så jeg holder på å lage kjempe søte tøy øredobber ( en himla jobb) og noen armbånd med skinntråd og ting som henger ned. Det blir nå ganske så fresht.

OJ DER tordnet det. hahaha jeg skvatt -.-

Hmm, jaa, så har jeg vært i bursdag til ivanna. Det var moro. jeg måtte danse konga forran alle.
vrkking på rumpa og noe hopp. joda. øvelse gjør mester. Gratis drikke var det også. Jeg hold meg til en halv smirnoff. Folk her tar normalt sett ikke helt av slik når det er gratis drikke. visst drikker dem seg fulle. Men ville dette vært i norge, ville jo folk ligget å rullet på gulvet etter 10 minutter. hahah. Joda, jeg klarte heldigsvis å komme meg hjem før fjortissene drev å ravet rundt fordi dem var dritings etter ei øl.

Men nå skal jeg avslutte innlegget med å fortelle dere, at jeg gleder meg utrolig masse til mamma kommer ned hit, for hun skal nemlig ta med seg min herlige verdens beste lillesøster ! Det skal bli helt fantastisk ! Gleder meg til å se dere 9 juli! <3

Neida, jeg bare tulla, jeg skal avslutte innlegget med å si, GRATULERER TANTE !!! Som har fått ei herlig lita datter! Lille Julie ! Gleder meg masse til å treffe herligheten. Som fødselsgave skal jeg gi deg en kostnadsfri engangsgavekort på barnevakt ! hehe !! juhuuu!

vell, nå skal jeg sove til lyden av regnet!
hadet og over og ut. Vil gjerne ha en tilbakemelding på den lille "historien" jeg skrev. Skal jeg kanskje prøve å skrildre slik når jeg skriver om ting som har skjedd her nede, for å variere litt?

nok en gang minner jeg på, har noen spørsmål ta kontakt ! jeg_victoria@hotmail.com

-Victoria.

HVORFOR utveksle.

Nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned å skrive et innlegg om nettopp hvorfor man burde utveksle. Litt om oppturer, nedturer og ja sånn generelt. Så håper jeg at om det er noen utvekslings-tvilere der ute som bikker over på "JA, jeg vil utveksle" etter å ha lest dette innlegget.

Først av alt. Det å skulle se for seg hvordan et utvekslingsår skal bli, er umulig. Man kan ha utallige bilder og forestillinger av hva man TROR det kan bli til. Men det blir neppe slik man har tenkt seg.

Et utvekslingsår, blir slik man selv gjør det til.
-Og med det mener jeg, at den innstillingen man har, ja det er den man får betalt for når man ser tilbake på året.

Når det gjelder landevalg må man absolutt tenke på hva som passer enselv best. Og ikke bare velge pga. en venninne eller for å følge "trenden". Man velger det landet man vil og kan tenke seg å bo i. For man skal faktisk bo der i nesten et helt år.

Hvem kan utveksle?
ALLE kan utveksle. Alle burde utveksle spørr du meg. For det er bare en helt utrolig opplevelse. En unik opplevelse. Jeg skal ikke si at det er lett å utveksle, for det er det tert i mot. Man møter MYE motgang og tunge dager. Men når de gode dagene kommer, så blir ting så bra at man glemmer det som har vært vaskelig. For min del, så kom de vonde dagene så altfor ofte i begynnelsen. Jeg satt å strigråt dag nummer to, og skjønte ikke HVA jeg hadde tenkt med når jeg hadde meldt meg på dette. Men som tiden, dagene og månedene gikk, så forsvant de vonde dagen sakte men sikkert. og nå, nå sitter jeg her på krakken i stua og føler meg som verdens lykligste og mest herlige person som har mulighet til dette.
I de første innleggene jeg skrev her nede, tror jeg at jeg skrev mer positivt enn det jeg følte innvendig. Men jeg tror også at det å skrive mer positivt var litt motivasjon. Jeg måtte jo tross alt gi dette en sjanse. Spansken tok det LANG tid før den kom inn. Lengre enn med de andre, fordi jeg kunne snakke så mye engelsk i den andre familien. Nå er det NULL engelsk. og spansk. Jeg har til og med klart å lese ut twilight på spansk. Noe jeg er veldig fornøyd med. Ting går så sakte i begynnelsen. Jeg telte ned dager, timer, sekunder. NÅR SKULLE JEG FÅ KOMME MEG PÅ FLYET HJEM !? Men så går ting på gli. man skjønner seg på kulturen, språket. Man blir endel av livet her nede. Og ting går plutselig på gli. Det er som å være i en nedoverbakke. For nå går ting så på gli at før jeg vet ordet av det, ja så er jeg nede på bunnen. Hjemme i Norge igjen. 31 Juli, 14.55 lander jeg på gardermoen forresten. Og bare det at jeg VET når jeg kommer hjem, skremmer jo livet ut av meg. Jeg vil ikke gi slipp på denne opplevelsen. Jeg føler ikke at jeg har fått nok. Jeg kan ikke få nok. Jeg tror det er litt som å vinne i lotto. Har man vunnet, ja da er det fort lett å ville vinne mer. mer, mer MER.

Vennskapene jeg har klart å stifte her, er vennskap som er helt unike. Jeg har funnet venner jeg kommer til å ha resten av livet. Og det skjærer så vondt i kroppen min, når jeg vet at det er mange av disse folkene jeg aldri aldri kommer til å få se igjen. Men så samtidig, er det det som er så fint med vennskap. Finner du en ordentlig venn, ja da varer vennskapet for livet ut. Og bare det å finne noe så fint og unikt som det er jo ene og alene kun en god grunn for å dra på utveksling.

Så kan man jo deretter ta for seg at vertsfamilien også er en fin grunn til å reise. Om dere er så heldige som jeg var med min 2. vertsfamilie, ja da har dere fått mye mer enn dere kan ønske dere. Jeg har vært KJEMPE heldig. Man reiser ned, helt alene og ender opp med å ha såå mange folk man har nærme seg. som betyr en hel verden.

I tillegg til alt dette, så lærer man jo et fjell av ting om landet. Kulturen. Og ikke mins språket. Man vokser så utrolig mye når man utveksler. Det er en hard måte å vokse på, det er helt sikkert og visst, men såvisst den beste. Det er jeg sikker på. Jeg gjentar meg selv sikkert mange ganger i innleggene mine, eller til og med i samme innlegg. Men jeg står bare så fast på det jeg skriver, at jeg må bare understreke ting litt.

Er det noen der ute som har SPØRSMÅL o.l ang utveksling. Så send meg en mail. Jeg svarer med glede!! jeg_victoria@hotmail.com

Håper dette innlegget var til hjelp. Om det er noe dere føler dere mangler, så gi meg et hint, så skal jeg nok klare å bublisere enda et innlegg om nettopp dette temaet.

Ha det strålende!

Og til dere tvilere, hiv dere ut i det.Det kan virke kjempe skummelt og skremmende. Met er virkelig verdt det.

-Victoria

Jeg ER verdens lykligste person!

Jeg er så glad. Og så lykkelig. Og jeg kan virkelig ikke slutte å smile. Ting er så fantastisk. Jeg er på utveksling, og har virkelig fått en GOD familie. Hver eneste dag på kvelden så har meg og mamá en slik en moro ting mellom oss. Jeg kan finne på å si "vet du hva er klokken" "HÆ; SE HVA KLOKKA ER" "oj, vi er sent ute" jeg kan late som jeg ser på klokka som jeg IKKE har på armen. Jeg kan generelt sett bare se på henne. For når et av tegnene kommer, ja da er det tid for en klem. Og slik er det hver eneste dag. Og hver eneste dag får jeg den beste klemmen jeg kan tenke meg. Mamá er en god person tvers igjennom på alle måter. Bror Pedro, Papá Pedro og søster Aurime også. HELE slekta er av de beste man kan finne. Jeg kommer så godt over ens med alle. Og jeg blir så godt tatt vare på.
Og jeg har bare lyst til å hoppe rundt, skrike og danse. For heregud, dette skal bli bedre, for jeg skal dele denne gleden jeg føler. Og jeg skal vise hvor godt jeg har det her nede. Hvor fantastisk dette er. Foooor, mamma kommer på besøk! MAMMA KOMMER I JULI. Og jeg har ikke ord. Jeg er bare verdens lykligste. Uten tvil. Mamá har drevet og snakket om alt vi skal finne på og hvor fint det skal å bli treffe mamma. (obs, mamma med to m'er. NORSK mamma. Mamá med èn M Venezuela mamma)
På skolen i dag har jeg gått rundt og vært i lykkerus! Hva skal man med alkohol eller andre narkotiske stoffer, når man kan oppnå det dobbelte med lykkerus !? Om man kan dø av lykke, burde jeg vært død for lengst!
Det greiene når jeg skulle være "la madrina" gikk kjempefint. Litt dumt at det KUN dukket opp 8 av 36 elever fra klassen min!!! Vi var uten tvil den klassen som stilte opp dårligst. Men det er ikke så farlig. Vi hadde det kjempe moro alikevel. Heller ble jeg ikke kronet til "dronning". Men jeg gråter ikke av den grunn.
Så helgen som var nå, så dro familien sammen til Cumana. fordi det var "offesiel mamma dag" på søndag. så folk var jo helt i hundre. Alle som er mammaer får gave ! Man gir like mange gaver på denne dagen som på 24 desember her nede.... -.-
Såå, kan jeg jo også fortelle at i morgen så har jeg volleyball kamp. Ja for grunnen til alt det "la madrina " styret er jo for at det er turneringer på gang. SÅ vi er enda ikke ute av turneringen, etter et tap og et vinn. I morgen er forresten den første kampen min. så jeg er jo nervevrak og en halv. Sååå, til helgen som kommer så skal vi reise enda en gang til Cumana. For Onkel Cæsar fyller 50 år. Så det blir helt garantert fest og slikt. Så nærmer jo Meridaturen seg også. Jeg har bare så mye å se frem til. Jeg digger dette. Er nesten så jeg ikke får sove på nettene. Det er jo som å sove dagen før julaften HVER eneste dag.
Jeg har det så bra! JEG HAR DET SÅ BRA!
Nå skal jeg avslutte dette inlegget, før det blir FOR mye gjentagelse av at jeg er glad.

JEG ER GLAD!

-Victoria

Soy la madrina .. !!

Vell, for å begynne med overskriften. Skolen arrangerer noen "leker" til mandag som kommer. dvs. turneringer i fotball og volleyball. For hver klasse er det en representant. "La madrina" som da skal være en jente som går rundt med missebånd, hvitt kort miniskjørt og ellers sportslig kledd. så. Ja, for å spole tilbake til der det begynte. Jeg var egentlig valgt ut før jeg visste det selv tror jeg. For jeg endte opp som La madrina uten avstemning eller noe som helst. Greit det tenkte jeg, gå rundt som ei anna fjolle og vinke til folk. Det var helt greit, men de hadde jo såklart utelukket den delen hvor jeg da må ta på meg dette hvite miniskjørtet (og ja, det MÅTTE være hvitt, uten noe som helst av leggings eller bukse under) og et missebånd med navnet mitt og klassen jeg går i. Jeg vet ikke. Dette tror jeg blir for mye. Og mye stress har det fulgt med også. for jeg har brukt timesvis på å få tak i dette hvite skjørtet (som såklart ikke hang i mitt klesskap fra før av) I dag, kom vi endelig innom en butikk hvor det er en hyggelig og snill dame som skal lage et til meg, og heldigsvis til en billig penge!! Jeg gruer meg VILT mye. men ok, dette blir vel også en opplevelse å ta med seg i kofferten når jeg skal ta turen hjemover...
Sååå når jeg først skriver her, så kan jeg jo benytte meg av sjansen og fortelle om noe mer morsomt som intraff for en liten stund siden. Mary, den italienske utekslingsstudenten hadde bursdag, så vi dro på kino (dette var en onsdag tror jeg :S ) Og det hele ender opp med at før kinoen blir jeg dratt til side av en dame som spørr meg om hun kan ta noen bilder til en kampanje. "ok" greit det liksom. Men det er nå jeg innser at venezuelanere ikke alltid forteller hele sannheten... For det ender opp med at jeg står å blir intervjuet til en propaganda som da skal brukes til å vises på både TV og kinoskjermer. HJELP! ikke at jeg hadde så mye fornuftig å si, der jeg bablet om elektrisiteten i Venezuela. Forhåpentligsvis ble ikke noe brukbarn. Men hey. ENDA en opplevelse i kofferten. Jeg kan virkelig ikke skjønne meg på dem som har mulighet til å reise ut ett år slik som dette, og som ikke griper muligheten. det er jo TIDENES sjanse....! Kofferten min har aldri vært så full som det den er nå (hallo, nå imponerer jeg meg selv her, med å ha klart å putte inn et metafor og greier også)
Jeg har det så utrolig flott i den nye familien min! HELT fantastisk rett og slett. For et par uker siden tok vi også turen til Gran sabana! (jeg husker ikke om jeg skrev noe om det i forrige innlegg, men jeg får skirve litt mer om det nå i såfall) hehe. Vi kjørte i ca 7 timer, stoppet på hver eneste plass hvor man kunne parkere bilen, tok drøssevis med bilder og vi fikk sett kjempemasse. (og med vi, så mener jeg Meg selv i person, Aurime, Pedro, papá og hanna) vi kom oss rem til der vi skulle campe. FOR VI SOV I TELT !!! =D vi fikk slått opp teltet, grilla kjøttet vi hadde jøpt på veien, og åpnet 4 liters dunken med bananvin vi hadde med oss. LIvet smilte som bare det !! og som en bonus så begynte det å regne når vi skulle sove. Tenk det a, REGN. Det har jo vært tørkeoeriode sålenge jeg kan huske. Så jeg var jo verdens lykligste som kunne få legge meg til lyden av regn. Ikke fult så lykkelig var jeg når jeg våkner klokken 4 på natten av at det bokstavelig talt regner inn i telten. Men pyttsann, er man på teltur så er man på teltur. Dagen etter kjørte vi en kjapp tur til Brasil hvor vi kikket i butikker og spiste på en restaurant. Hvor man betalte en fast sum, og kunne spise så mye kjøtt man ville. Hereminn, vi rullet ut der i fra. Og btw. vist dere lurer, kuhjerte er utrolig smakfult ! hehe!
i hadde en super dag hvor vi så på utallige forskjellige fosser, og indianer reservater. For ja, det er her Indianerene bor, I Gran sabana, som er noe av det elsde man kan finne på jorden. Gran Sabana er noe HELT unik. (GOOGLE DET !!!) Dagen etter kjørte vi mer rundt og så på fosser og indianer reservater, før vi snudde nesa hjemover igjen mot Puerto Ordaz. Der ventet mamá i døra med både klemmer og kyss på kinnet. Haha , herligere menneske skal man lete lenge etter! Det er sikkert og visst.
Jam, så skal vi se, nå holder jeg på å renske opp i toppen her for å se om det er noe mer jeg kan få skrivd her...
Hmm, jaaa! 30 mai så skal jeg returnere til mitt fremtidige hjem. Nemlig Merida. Da skal HELE gjengen fra AFS Venezuela samles og ta turen dit. Og det er en helt sinnsyk tur! vi skal se ALT som er å se i Merida. Og gjett om jeg gleder meg ! Forresten så snør det litt i fjellene rundt Merida. så dette kan jo bli veldig spennende !!
Sååå, til Lørdag tenkte jeg at jeg skulle ta på meg forklet som mamá har laget, og gitt til meg. og være kokk. Men jeg har ikke klart å finne ut av hva jeg skal lage. Planen var fiskegrateng, men fersk torsk finnes ikke her. Sååå... Da står det på listen min, den tropikalske versjonen av fiskegrateng og fløtegratinerte poteter. Ikke en helt fin kombinasjon, men dem har ikke smakt noen av delene... så foreløbig er det som står på lista. Men er det noen av dere lesere som har noen forslag? dessert, mat, ja you name it. Helst noe Veldig norskt noe, med ingredienser jeg kan få tak i her nede...!
Nå tenkte jeg at jeg skulle runne av her. Er stuptrøtt. Forresten, så har jeg begynt å lese en spansk bok! Har klart å rundte 340 sider ca av 500. Twilight på spansk ! hahaha. Det er moro da. at jeg klarer å lese og skjønne en spansk bok. Dette ser lovende ut! Jeg snakker herved spansk? Jeg digger det! JEG ELSKER SPANSK! hey, vent litt. jeg snakker ikke spansk, jeg snakker venezuelansk. hahahahhaha. spansk er det, men med litt sånn vri.
jaaaa. EN siste ting skal jeg skrive. For det har seg slik at i morgen er det akkurat 3 mnd til jeg kommer hjem. JØSS! Tiden går så fort. ALTFOR fort. tiden må stoppe!!! Det hele toppen kaka når Ivanna ser på meg med sine store øye forrige fredag og sier. Victoria, nå har vi bare 14 helger til som vi kan finne på noe sammen. DA begynte hun å gråte, og det gjorde jammen meg jeg også. Den jenta finnes det ikke vondt i ass. Hun er helt utrolig! Også lærer hun så fort! hahahaha, hun er en mester i spansk. Og når vi først snakker om da, ja så sendte hun akkurat i dette øyeblikk en melding og sa i fra (på norsk) at i morgen skal vi spise pizza etter skolen. Ellers så kan jeg jo komme med enda et eks. Ivanna reiser seg opp i timen, går bort til tavla, og skriver følgende "Læreren er kjempe dum, fordi han skriver og snakker mye" og jeg KNEKKER sammen i latter, for jeg er jo den eneste som skjønte det. huff. Hun er kjempe flink i hvertfall.
Men nå runder jeg av her. For real!

Håper dere nyter det fine (?) været som er hjemme.. Her er klokken kart over åtte, og det er enda kjempe varmt ute, hele 32 grader faktisk. Ja, så dere kan jo tenke dere hva jeg må gå igjennom på dagtider...!
Besitos!
-Victoria