venting, venting, venting. Og gjett hva? Litt mer venting.

Vell, nå sitter jeg å ruger på masse snadder som skal inn i bloggen. Kan se for meg at dette kommer til å bli et ganske langt innlegg. så dere får selv se om dere vil da dere tid til å lese igjennom alt.
På fredag reiste jeg sammen med kontaktfamilien min til Cumaná en by som da jeg ble fortalt lå ca 4-5 timer unna. Så fredag kl. 7 er jeg pakket og klar i huset til å reise. det var i hvertfall ikke Aurime og dem klar til. Jeg hadde blitt fortalt at vi skulle begynne å kjøre i 8 tiden. Men ting fungerer ikke slik her. Her sier man et tidspunkt og må legge til et par timer. For kl halv 10 da var vi enda i huset. NESTEN klare til å dra. i ti tiden er vi alle sammen i bilen. Endelig! vi kjører et par timer før vi har vårt første stopp. Vi stopper for å se på et lite indianer samfunn som hadde noe leker gående, konkurranser osv. Vi var der en stund, og jeg fikk både se indianere, ape og en død slange. Vi kommer oss i bilen igjen kjører videre, et par timer til, før vi da tar oss et stopp for å spise litt. Vi spiste kylling og kokt arepa på et sted hvor jeg tviler noen fornuftige mennesker ville spist på. vell, nok om det. Min kalkulasjon hadde nå regnet sammen ca 4 timer i bil, så jeg regnet med at vi snart var fremme. VEL! Vi kjører videre før vi har enda et stopp. Nå er vi ganske høyt oppe, i mer fjell en strand. vi går ut og de viser meg noe grottegreier, som vi da måtte besøke en annen gang når det var åpent. (kl begynte å bli ganske så mye nå) vi setter oss i bilen, og kjører et stykke til. Det er "kaldt" ute og fjell overalt. Hvor blir det av stranda, tenker jeg da. så blir jeg da fortalt at vi bare skulle besøke ei tante. Joda, oppe i fjellene besøkte vi da denne tanten som bodde ganske så shabby til. vi har nå kjørt i ca 7 timer, og jeg lurer fremdeles på hvor langt det kan være igjen. Vi kommer oss omsider videre og kjører 2 og en halv time til før vi endelig er fremme i huset til bestemoren til Aurime. Det er det fult av folk som hilser og hoier. Og de snakker fryktelig fort og fryktelig høyt, noe Aurime fortalte meg var veldig typisk for folkene som da nettopp kommer fra Cumaná. Så må jeg fortelle en litt morsom historie. Hu ene tanta som var utrolig søt og herlig spurte om jeg ville ha noe å drikke.. Vin var det første alternativer, jeg fniste litt over denne morsomheten av at de tullet med meg og ville servere meg alkohol. brus da? Saft? når alternativer Wisky kom opp sa jo jeg ja, for da var jo jeg sikker på at dem tulla med meg. Helt til dem faktisk fant frem flaska med wisky. uuuh, tror jeg heller vil ha et glass vann fikk jeg da presset frem i mitt sjokkfylte annsikt. haha, deffinitivt anderledes enn hjemme. (Hint , hint) Vi var her en god stund før Aurime forteller at vi skulle sove i en annen leilighet. Vi kjørte over til leiligheten som er den fineste leiligheten jeg har sett til nå. Den var fantastisk! woow. den så ny ut for det var ikke så mye møbler og slikt. men det var akkurat som tatt ut av en reklame. Er dere akkurat flyttet inn, spørr jeg. Neida, men vi er her ikke så ofte, det er bare feriebolig. Shit. jøsses. Jeg er på besøk i den slekta ja. vi skiftet til bikini og gikk ned til bassenget, badet litt. men gikk fort opp igjen for det var super kaldt. Neste dag skulle vi på stranden. vi var å spiste frokost i huset til bestemor og var på stranden sånn i halv 1 tiden. NOK en gang masse venting. meg , Aurime, Karol og Herminie badet og koste oss på stranden til kl 4 ca. da gikk vi til strandhuset til Aurime og spiste suppe. så bar det videre fra strandhuset til bestemors hus igjen for å være der en stund og så komme seg videre til luksusleiligheten som ville kostet noen mill i Norge. Det er kveld og vi kler på oss stasen og går på en vinbar hvor vi drikker margarita og tequila for så å svippe innom en arepa restaurant før vi returnerer til leiligheten for å sove. Søndag var det planlagt at vi skulle reise hjem. Jeg sa i fra at jeg kunne ikke gå glipp av mer skole, så mandag måtte jeg være på skolebenken kl 13. Flere og flere timer går, vi er på bytur, jeg handler bla 3 par sko. jaa, så var det en tøyselger på gata som mumla og mumla til meg, men jeg orka ikke prøve å forstå. Når vi gikk bort der i fra ler aurime som en stukken gris. hun forteller meg da at han hadde sakt følgende "Vil du gifte deg med meg? Jeg er flink til å vaske klær, stryke, jeg er flink med unger etc" HAHA! vell, vi tusler rundt i div butikker, kl blir mer og mer. og jeg regner i hodet mitt at om vi skal bruke like mange timer tilbake som det vi brukte bort, så kl mer enn sengetid for meg når jeg kommer hjem. Men det skjer aldri. Dem sier da til meg at vi står opp super tidlig på mandag. kl 5. og kjører avgårde. Kl halv 7 setter vi oss i bilen for å kjøre hjem. Dette er dømt til å gå galt. Jeg bare visste det. Nok en gang masse venting. Kl 13.30 annkommer vi huset til aurime. jeg har ikke skoleuniform, jeg har ikke dusjet og skolen hadde begynt for 30 min siden. Jeg er ikke sjokkert. Veien hjem gikk fortere, for da tok vi jo den "korte" veien. eller vi skulle egentlig det. men deler av veien var blokkert av protest folk, som protesterte for noe greier. antagelig noe Chaves har gjort. Jeg gleder meg masse til min mamà skal hente meg hos aurime. Men det skjedde heller aldri. Hun hentet meg kl 18. Og jeg aaaaner ikke hvorfor jeg måtte vente (nok en gang) så lenge.
Jeg hadde en super fin helg. Men det var endel stress og sinne over ventingen. Jeg har fått sett mye mer av Venezuela, og jeg digger det. Jeg digger Venezuela. Det er så supert her !

Så skal jeg fortelle om en annen hendelese som skjedde her forrige uke. For det har seg slik at ganske så ofte, på skolen så dukker ikke lærerne opp av forskjellige årsaker, og det er ikke vikarer. Det viste seg at ALLE lærerne jeg hadde hele dagen var borte, så jeg hadde ikke timer. vell, ganske frustrerende på en måte, når jeg da prøver å gjøre en innsats med å lære meg litt i timene også utenom å bare lære språket. Jeg sender da en melding til mamá om hun kan hente meg for jeg har verken timer eller lærere som underviser. følgende svar jeg får da er "no..!" Jeg blir forskrekket og forundret men svarer høffelig "neivel, men da henter du meg til vanlig tid da, kl 18? " joda jeg måtte vente fra kl 13 til 18 før papá hentet meg. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke ble hentet tidligere men benyttet meg av sjansen og stirret i veggen på bibloteket i 5 timer, siden alle de andre vennene mine hadde gått. vell, leste litt i historieboka også. men det må være de treigeste timene i hele mitt liv !

jaa, så må jeg fortelle noe mer. Jeg må skryte av folket her nede litt, etter å ha skrivd så mye negativt om tregheten dems. Men jeg tror helt ærlig dette må være noen av de hyggeligste folkene som eksisterer. Det er alltid noen som vil snakke, så jeg ikke er alene, som vil finne på ting med meg, hjelpe meg med ting jeg ikke forstår. De er så venlige og hjelpsomme at det blir nesten, men bare nesten litt for mye av det gode noen ganger. De er supre. masse skryt til 99 % av venezuelas befolkning.

Såå, visste dere at det det koster for èn liter bensin i Norge er det det koster for å fylle opp tanken på bilen her ;) ?

Jaa, og julen er her ! haha, det er juledekor OVERALT i dag har de pyntet ned skolen med julepynt som henger på dører ned fra taket over ALT! butikkene er fulle av juleting man kan kjøpe og juletreene er ferdig pyntet i butikkene. Jeg kan ikke annet enn å le. Det kan jo ikke bli noe jul uten snø, kulde og familien hjemme i Norge? Joda, det blir nok det, på en måte, det blir en anderledes jul. Det er det det blir, rett og slett.

jeg har forresten hørt at det er kakemenner med rosa hatt og julebrus i butikkene. Og at det er begynt å falle litt snø rundt forbi. KOS dere kjempe masse hjemme ! Jeg savner dere masse ! Alle sammen, store som små.

P.s beklager om det ble et rotete innlegg. Men skal ikke alltid være like lett. hehe

-Victoria