fredag 30. april 2010

Soy la madrina .. !!

Vell, for å begynne med overskriften. Skolen arrangerer noen "leker" til mandag som kommer. dvs. turneringer i fotball og volleyball. For hver klasse er det en representant. "La madrina" som da skal være en jente som går rundt med missebånd, hvitt kort miniskjørt og ellers sportslig kledd. så. Ja, for å spole tilbake til der det begynte. Jeg var egentlig valgt ut før jeg visste det selv tror jeg. For jeg endte opp som La madrina uten avstemning eller noe som helst. Greit det tenkte jeg, gå rundt som ei anna fjolle og vinke til folk. Det var helt greit, men de hadde jo såklart utelukket den delen hvor jeg da må ta på meg dette hvite miniskjørtet (og ja, det MÅTTE være hvitt, uten noe som helst av leggings eller bukse under) og et missebånd med navnet mitt og klassen jeg går i. Jeg vet ikke. Dette tror jeg blir for mye. Og mye stress har det fulgt med også. for jeg har brukt timesvis på å få tak i dette hvite skjørtet (som såklart ikke hang i mitt klesskap fra før av) I dag, kom vi endelig innom en butikk hvor det er en hyggelig og snill dame som skal lage et til meg, og heldigsvis til en billig penge!! Jeg gruer meg VILT mye. men ok, dette blir vel også en opplevelse å ta med seg i kofferten når jeg skal ta turen hjemover...
Sååå når jeg først skriver her, så kan jeg jo benytte meg av sjansen og fortelle om noe mer morsomt som intraff for en liten stund siden. Mary, den italienske utekslingsstudenten hadde bursdag, så vi dro på kino (dette var en onsdag tror jeg :S ) Og det hele ender opp med at før kinoen blir jeg dratt til side av en dame som spørr meg om hun kan ta noen bilder til en kampanje. "ok" greit det liksom. Men det er nå jeg innser at venezuelanere ikke alltid forteller hele sannheten... For det ender opp med at jeg står å blir intervjuet til en propaganda som da skal brukes til å vises på både TV og kinoskjermer. HJELP! ikke at jeg hadde så mye fornuftig å si, der jeg bablet om elektrisiteten i Venezuela. Forhåpentligsvis ble ikke noe brukbarn. Men hey. ENDA en opplevelse i kofferten. Jeg kan virkelig ikke skjønne meg på dem som har mulighet til å reise ut ett år slik som dette, og som ikke griper muligheten. det er jo TIDENES sjanse....! Kofferten min har aldri vært så full som det den er nå (hallo, nå imponerer jeg meg selv her, med å ha klart å putte inn et metafor og greier også)
Jeg har det så utrolig flott i den nye familien min! HELT fantastisk rett og slett. For et par uker siden tok vi også turen til Gran sabana! (jeg husker ikke om jeg skrev noe om det i forrige innlegg, men jeg får skirve litt mer om det nå i såfall) hehe. Vi kjørte i ca 7 timer, stoppet på hver eneste plass hvor man kunne parkere bilen, tok drøssevis med bilder og vi fikk sett kjempemasse. (og med vi, så mener jeg Meg selv i person, Aurime, Pedro, papá og hanna) vi kom oss rem til der vi skulle campe. FOR VI SOV I TELT !!! =D vi fikk slått opp teltet, grilla kjøttet vi hadde jøpt på veien, og åpnet 4 liters dunken med bananvin vi hadde med oss. LIvet smilte som bare det !! og som en bonus så begynte det å regne når vi skulle sove. Tenk det a, REGN. Det har jo vært tørkeoeriode sålenge jeg kan huske. Så jeg var jo verdens lykligste som kunne få legge meg til lyden av regn. Ikke fult så lykkelig var jeg når jeg våkner klokken 4 på natten av at det bokstavelig talt regner inn i telten. Men pyttsann, er man på teltur så er man på teltur. Dagen etter kjørte vi en kjapp tur til Brasil hvor vi kikket i butikker og spiste på en restaurant. Hvor man betalte en fast sum, og kunne spise så mye kjøtt man ville. Hereminn, vi rullet ut der i fra. Og btw. vist dere lurer, kuhjerte er utrolig smakfult ! hehe!
i hadde en super dag hvor vi så på utallige forskjellige fosser, og indianer reservater. For ja, det er her Indianerene bor, I Gran sabana, som er noe av det elsde man kan finne på jorden. Gran Sabana er noe HELT unik. (GOOGLE DET !!!) Dagen etter kjørte vi mer rundt og så på fosser og indianer reservater, før vi snudde nesa hjemover igjen mot Puerto Ordaz. Der ventet mamá i døra med både klemmer og kyss på kinnet. Haha , herligere menneske skal man lete lenge etter! Det er sikkert og visst.
Jam, så skal vi se, nå holder jeg på å renske opp i toppen her for å se om det er noe mer jeg kan få skrivd her...
Hmm, jaaa! 30 mai så skal jeg returnere til mitt fremtidige hjem. Nemlig Merida. Da skal HELE gjengen fra AFS Venezuela samles og ta turen dit. Og det er en helt sinnsyk tur! vi skal se ALT som er å se i Merida. Og gjett om jeg gleder meg ! Forresten så snør det litt i fjellene rundt Merida. så dette kan jo bli veldig spennende !!
Sååå, til Lørdag tenkte jeg at jeg skulle ta på meg forklet som mamá har laget, og gitt til meg. og være kokk. Men jeg har ikke klart å finne ut av hva jeg skal lage. Planen var fiskegrateng, men fersk torsk finnes ikke her. Sååå... Da står det på listen min, den tropikalske versjonen av fiskegrateng og fløtegratinerte poteter. Ikke en helt fin kombinasjon, men dem har ikke smakt noen av delene... så foreløbig er det som står på lista. Men er det noen av dere lesere som har noen forslag? dessert, mat, ja you name it. Helst noe Veldig norskt noe, med ingredienser jeg kan få tak i her nede...!
Nå tenkte jeg at jeg skulle runne av her. Er stuptrøtt. Forresten, så har jeg begynt å lese en spansk bok! Har klart å rundte 340 sider ca av 500. Twilight på spansk ! hahaha. Det er moro da. at jeg klarer å lese og skjønne en spansk bok. Dette ser lovende ut! Jeg snakker herved spansk? Jeg digger det! JEG ELSKER SPANSK! hey, vent litt. jeg snakker ikke spansk, jeg snakker venezuelansk. hahahahhaha. spansk er det, men med litt sånn vri.
jaaaa. EN siste ting skal jeg skrive. For det har seg slik at i morgen er det akkurat 3 mnd til jeg kommer hjem. JØSS! Tiden går så fort. ALTFOR fort. tiden må stoppe!!! Det hele toppen kaka når Ivanna ser på meg med sine store øye forrige fredag og sier. Victoria, nå har vi bare 14 helger til som vi kan finne på noe sammen. DA begynte hun å gråte, og det gjorde jammen meg jeg også. Den jenta finnes det ikke vondt i ass. Hun er helt utrolig! Også lærer hun så fort! hahahaha, hun er en mester i spansk. Og når vi først snakker om da, ja så sendte hun akkurat i dette øyeblikk en melding og sa i fra (på norsk) at i morgen skal vi spise pizza etter skolen. Ellers så kan jeg jo komme med enda et eks. Ivanna reiser seg opp i timen, går bort til tavla, og skriver følgende "Læreren er kjempe dum, fordi han skriver og snakker mye" og jeg KNEKKER sammen i latter, for jeg er jo den eneste som skjønte det. huff. Hun er kjempe flink i hvertfall.
Men nå runder jeg av her. For real!

Håper dere nyter det fine (?) været som er hjemme.. Her er klokken kart over åtte, og det er enda kjempe varmt ute, hele 32 grader faktisk. Ja, så dere kan jo tenke dere hva jeg må gå igjennom på dagtider...!
Besitos!
-Victoria

7 kommentarer:

  1. som alltid kjempegøy å lese bloggen din å få litt innblikk i dine opplevelser i Venezuela, venter i spenning på neste innlegg. klem fra mor

    SvarSlett
  2. Yessss :D Får å vise at jeg fremdeles følger med i spenning :D Kult å lese at du er "kjendis" hehe, hadde det vært her i Norge, så hadde ALLE villet sett intervjuet... Muligheter for opptak ??? hihihi
    Klææææms

    SvarSlett
  3. querida Victoria. Me alegra leer tus experiencias y sentimientos.Es una experiencia que va a cambiar tu vida.Disfruta todo al máximo. Amelia Osorio.

    SvarSlett
  4. tanteee! du opptak, det vet jeg ikke enda. De har snakket om at de skal sende meg alt på mail. Men kjenner jeg venezuelanere rett...

    -victoria

    SvarSlett
  5. Lina!
    jaa, det er ganske så varmt her. MEN i bla, Merida og i andesfjellene kan man oppleve det ganske så kjølig.

    -Victoria

    SvarSlett
  6. Amelia ! Eso es cierto, este experiencia , woow no tengo palabras, es un chance que tengo una vez en la vida. Y estoy disfrutando CADA dia hasta lo maximo !

    -Victoria

    SvarSlett