HVORFOR utveksle.

Nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned å skrive et innlegg om nettopp hvorfor man burde utveksle. Litt om oppturer, nedturer og ja sånn generelt. Så håper jeg at om det er noen utvekslings-tvilere der ute som bikker over på "JA, jeg vil utveksle" etter å ha lest dette innlegget.

Først av alt. Det å skulle se for seg hvordan et utvekslingsår skal bli, er umulig. Man kan ha utallige bilder og forestillinger av hva man TROR det kan bli til. Men det blir neppe slik man har tenkt seg.

Et utvekslingsår, blir slik man selv gjør det til.
-Og med det mener jeg, at den innstillingen man har, ja det er den man får betalt for når man ser tilbake på året.

Når det gjelder landevalg må man absolutt tenke på hva som passer enselv best. Og ikke bare velge pga. en venninne eller for å følge "trenden". Man velger det landet man vil og kan tenke seg å bo i. For man skal faktisk bo der i nesten et helt år.

Hvem kan utveksle?
ALLE kan utveksle. Alle burde utveksle spørr du meg. For det er bare en helt utrolig opplevelse. En unik opplevelse. Jeg skal ikke si at det er lett å utveksle, for det er det tert i mot. Man møter MYE motgang og tunge dager. Men når de gode dagene kommer, så blir ting så bra at man glemmer det som har vært vaskelig. For min del, så kom de vonde dagene så altfor ofte i begynnelsen. Jeg satt å strigråt dag nummer to, og skjønte ikke HVA jeg hadde tenkt med når jeg hadde meldt meg på dette. Men som tiden, dagene og månedene gikk, så forsvant de vonde dagen sakte men sikkert. og nå, nå sitter jeg her på krakken i stua og føler meg som verdens lykligste og mest herlige person som har mulighet til dette.
I de første innleggene jeg skrev her nede, tror jeg at jeg skrev mer positivt enn det jeg følte innvendig. Men jeg tror også at det å skrive mer positivt var litt motivasjon. Jeg måtte jo tross alt gi dette en sjanse. Spansken tok det LANG tid før den kom inn. Lengre enn med de andre, fordi jeg kunne snakke så mye engelsk i den andre familien. Nå er det NULL engelsk. og spansk. Jeg har til og med klart å lese ut twilight på spansk. Noe jeg er veldig fornøyd med. Ting går så sakte i begynnelsen. Jeg telte ned dager, timer, sekunder. NÅR SKULLE JEG FÅ KOMME MEG PÅ FLYET HJEM !? Men så går ting på gli. man skjønner seg på kulturen, språket. Man blir endel av livet her nede. Og ting går plutselig på gli. Det er som å være i en nedoverbakke. For nå går ting så på gli at før jeg vet ordet av det, ja så er jeg nede på bunnen. Hjemme i Norge igjen. 31 Juli, 14.55 lander jeg på gardermoen forresten. Og bare det at jeg VET når jeg kommer hjem, skremmer jo livet ut av meg. Jeg vil ikke gi slipp på denne opplevelsen. Jeg føler ikke at jeg har fått nok. Jeg kan ikke få nok. Jeg tror det er litt som å vinne i lotto. Har man vunnet, ja da er det fort lett å ville vinne mer. mer, mer MER.

Vennskapene jeg har klart å stifte her, er vennskap som er helt unike. Jeg har funnet venner jeg kommer til å ha resten av livet. Og det skjærer så vondt i kroppen min, når jeg vet at det er mange av disse folkene jeg aldri aldri kommer til å få se igjen. Men så samtidig, er det det som er så fint med vennskap. Finner du en ordentlig venn, ja da varer vennskapet for livet ut. Og bare det å finne noe så fint og unikt som det er jo ene og alene kun en god grunn for å dra på utveksling.

Så kan man jo deretter ta for seg at vertsfamilien også er en fin grunn til å reise. Om dere er så heldige som jeg var med min 2. vertsfamilie, ja da har dere fått mye mer enn dere kan ønske dere. Jeg har vært KJEMPE heldig. Man reiser ned, helt alene og ender opp med å ha såå mange folk man har nærme seg. som betyr en hel verden.

I tillegg til alt dette, så lærer man jo et fjell av ting om landet. Kulturen. Og ikke mins språket. Man vokser så utrolig mye når man utveksler. Det er en hard måte å vokse på, det er helt sikkert og visst, men såvisst den beste. Det er jeg sikker på. Jeg gjentar meg selv sikkert mange ganger i innleggene mine, eller til og med i samme innlegg. Men jeg står bare så fast på det jeg skriver, at jeg må bare understreke ting litt.

Er det noen der ute som har SPØRSMÅL o.l ang utveksling. Så send meg en mail. Jeg svarer med glede!! jeg_victoria@hotmail.com

Håper dette innlegget var til hjelp. Om det er noe dere føler dere mangler, så gi meg et hint, så skal jeg nok klare å bublisere enda et innlegg om nettopp dette temaet.

Ha det strålende!

Og til dere tvilere, hiv dere ut i det.Det kan virke kjempe skummelt og skremmende. Met er virkelig verdt det.

-Victoria