Og jeg presenterer........

I dette innlegget folkens, skal overraskelsen røpes. Og det er så bra ! Jeg skal bare drøye det litt. til litt lenger ned i bloggen. mohaha.
I går. hadde jeg jubileum her nede. ja jeg hadde vært her i 200 dager. Og det gjør så VONDT å vite at jeg knapt har 100 dager her igjen. For jeg føler at det er nå ting begynner igjen. at tiden har hatt en stopp, men at nå blir det bra igjen. Jeg bladde igjennom bilder på facebook i går også, og når jeg så datoene. hereminn jeg kunne nesten ikke tro det. så ufattelig fort som tiden har gått. Det er helt vilt. Og tanken på at mine siste dager her skal gå enda fortere skremmer meg masse. For jeg er ikke klar for å komme hjem enda. jeg har så mye mer å se. Virkelig. Nå har jeg jo over 100 dager igjen. men tiden går så fort her nede at det er helt sykt.
Og jeg kjenner at dette gjør meg så godt. på alle måter. For dere som kjenner meg vet sikkert at når jeg var i Norge var det å stå forran en folkemenge umulig. klin umulig. Det taklet jeg ikke. Da skal jeg fortelle meg stolthet at i dag tok jeg tak i mikrofonen frivillig og snakket spansk foran en hel skole.
Og jeg sier ikke at jeg alltid vil klare å stå forran grupper. Men det er en begynnelse, og et steg videre fra der jeg var.
Ellers mottok jeg et postkort i dag fra farmor ! DET BLE SKREVET 20.01.2010! Og det kom frem i dag. hahaha det er jo helt latterlig at ting skal ta så lang tid. Men som dem sier, bedre sent en alldri. og det var en ordentlig opptur å komme hjem og finne en konvolutt liggende på senga :)

Men og, for å fortelle litt mer om hvordan dagene mine har vært de siste ukene. Klokken min ringer kl 06.00. jeg setter den på slomring (haha aner ikke hvordan det skrives) til kl 06.10 og så er det opp og hopp, SELVOM jeg ikke skal på skolen før kl 13.00 !! :) kvart på 7 er jeg i bilen på vei til huset til Emilia ! Ja nemlig. Emilia er mammaen til Aurime. Så jeg er hos kontaktfamilien min og slikt på morgenen helt til jeg skal på skolen. og de aller fleste dagene henter Emilia meg etter skolen også. Og jeg bare elsker morgenritualene ! haha. når jeg kommer til huset så får jeg servert en halv kopp kaffe med nøyaktig to tskjeer sukker. og noe frokost. kl 8 kjører vi Aurime til jobben, og resten av dagen er vi på farten stort sett hele tiden. Og det er superherlig å ha noen i nærheten hele tiden.
Og jeg har lært masse i huset til Emilia. Jeg har lært å stryke, jeg lærer masse om Venezuela, og jeg lærer masse generelt som jeg ikke vet. Jeg lærer å lage masse venezuelansk mat. Og jeg lærer så masse! F.eks i morgen skal jeg lære å spille scrabble :P!!!
ooooooog, derfor kan jeg med glede si at de neste månedene jeg har igjen her, skal jeg lære masse hver eneste dag, og jeg ser for meg at jeg skal mange flere turer til puerto la cruz og cumanà foooooooooooooor si hallo til min nye familie !
Etter lang tid med mye vanskligheter meldte jeg fra til AFS om familiebytte. Ikke var det ledige familier i Puerto Ordaz, og det å bytte by var uaktuelt. Så derfor etter endel venting åpnet familien Perèz føren for meg. Grunnet litt plassmangel må jeg dele rom med Aurime. Men det har for min del ingenting å si. Og jeg er evig taknemlig for at dem lar meg være der.
Familien består av Mama Emilia. Papa Pedro. Bror Pedro Rúben. og Søster Aurime.

Så må jeg bare understreke litt. For jeg har ingenting generelt sett galt å si om den familien jeg var hos. Men vi tenker veldig forskjellig. og har veldig dårlig kommunikasjon, så derfor funket ikke det mer. Så ikke mer og si om den saken..

Byttet har ikke blitt offesielt enda. ELLER, det er offesielt men jeg tror ikek byttet skjer før tidligst i morgen eller seneste etter påske. for på lørdag skal jeg reise på ferie til Merida. så jeg vet ikke om AFS vil jeg skal vente til jeg kommer hjem fra ferien. Men som jeg forstod på Emilia så vil vi prøve å få til byttet i morgen eller i overimorgen..
Ellers så ja, skal jeg mer Familien til sarah, sarah, armor, og clemens til merida i påsken. ca en uke. så jeg skal feire min 18 års dag i Merida. det kan jo bli spennende. Emilia snakket også om at vi skulle holde et lite selskap når jeg kommer hjem. Så jeg blir vell med å skrive om det også på bloggen:)

Men nå blir det nok helt sikkert mer blogging fremover. For en lykkelig person er en flink blogger. Noe slikt:P haha. Uansett. jeg håper alle har det kjempe fint hjemme. hører også rykter om at våren begynner å komme så ENDELIG for deres skyld. Her er kl ca ti over ni på kvelden og jeg leser på gradeviseren min på dataen at det er 33 grader utenfor. Så kan dere jo tenke dere hvordan det er på dagen !? Og ikke har det regnet siden desember! JA ER DET RART DET ER KRISE HER!? regnet litt forrige uke forresten. for første gang siden desember. Vi trenger masse regn. så utrolig sårt...

Jaa også har biologilæreren min gitt meg et kallenavn. TITINA! sååå. Jeg er Titina :) forresten.
Ellers så tenkte jeg litt. for når jeg fyller 18 år. Tenk så masse jeg kan gjøre? men så mye av det som blir kjedelig fordi det plutselig er lov? Jeg skal bli en omvendt pøbel. Jeg skal ikke gjøre tingene jeg får lov til, nettopp fordi jeg får lov. :)

hahaha. Ellers så kan jeg jo fortelle litt mer om samarbeidet vi har med Andres Bello. Det er en skole. (skolen hvor jeg "tok mikrofonen") Først var vi der og ble kjent med en klasse som studerer turisme. De driver også med engelsk, men kan ikke så mye. så det ble avtalt at vi skulle komme uken etter første møte og holde foredrag om landene våre på engelsk. Dagen kom. og jeg hadde gruet meg masse. Turismeklassen fremførte først om venezuela og vi fikk tildelt masse forskjellige matretter og masse informasjon. Også kom turen vårt. og vi står der. og ting føles ganske greit. de andre afs'erne er ikke såååå stødige i engelsk, men de kan få frem det de vil. Men jeg var den som endte opp med å bable. snakke snakke snakke snakke masse. Og jeg var også den som kom med forslaget med at vi kunne fremføre alt engang til på spansk også så de fikk med seg alt.
Som sagt jeg sier ikke at jeg alltid vil føle at det går så bra. men det at jeg KAN føle slik, er et stort fremskritt. Dette går riktig vei :)
så neste aktivitet på Andres Bello er i mai. og jeg gleder meg. for noen herlige mennesker!
Så aktiviteten som var i dag. Det var for å vise litt typisk venezuela. og da var det jo forskjellige dyoer dans, dans, dans og dans. Og det ente jo opp med at vi utvekslingsstudenter danset kalipso sammen med barna som danset forran resten av skolen. Og det smilet jeg hadde om munnen da, ja det var ekte. nettopp fordi jeg koste meg. Og fordi jeg har det så utrolig bra !
Etter showt ble vi plassert i et rom med de som hadde organisert alt for å spise og drikke. Men spise og drikke ble det lite av, for da ville jo alle ta bilder med oss. Kjendiser som vi er. haha. Og alt skulle jo spørres om. og alt skulle jo skrives på; sko, tskjorter, bøker, ark etc) Alt i alt, en veldig vellykket dag! Og da jeg kommer på skolen min senere på dagen var det sannelig ikke så trist å få plassert et stort stykke vellsmakende kake plassert forran meg :)
Kan man be om noe mer når livet kun går èn vei?

Jeg håper dere har det like bra hjemme ! Og om ikke, så ikke fortvil. For ting vil alltid ordne seg. Noenganger tar det bare litt mer tid enn andre.

Over og uuuut !

-Victoria

Brrrrrrrrum! Soy un carro!

forst av alt skal jeg fortelle hva overskriften betyr. "brrr, jeg er en bil" rett og slett fordi jeg har gaatt rundt og sagt det de siste dagene. Fordi det var en liten gutteunge i hvit skjorte paa skolen som sa det, ogsaa loep han. haha
Foresten skjorteordningen paa skolen om jeg ikke har sagt det.
Foerst kommer hvit skjorte, sa blaa skjorte og deretter beige skjorte. Jeg har beige skjorte !=D
Vell. naa har det nesten gatt enda en maaned siden siste innlegg. jeg beklager virkelig at det har tatt saa lang tid.
Jeg har en overraskelse til dere lesere (om dere er der fremdeles). MEN jeg maa vente et par tre dager med aa fortelle hva det er. Selvom jeg personlig holder paa aa sprekke. Jeg vil bare broele det ut og hoppe rundt og danse. Dette er virkelig det beste som har skjedd med paa lang tid.

Ellers er dagene mine veldig forandret naa. Det skal jeg ogsaa fortelle mer om i neste innlegg. For jeg vil ikke roepe for mye.

Ellers, den siste tiden har jeg vaert paa skolen. Vaert enda en tur med familien Perez til cumana. denne gangen for aa feire bursdagen til bestemoren. DET var moro det. haha. eldre damer som danser og danser. og mange av dem danser huimla bra. Men altsa, som sagt tidligere. Venezuelanere er foedt med dansing i blodet. MEN haha, noen har vel genfeil ? for det er ikke alle som kan danse heller. vell. det var kjempe koselig i hvertfall.
Saa naar hemmeligheten blir avsloert regner jeg ogsaa med at det blir mere blogging fra min side.
So, hang on there. jeg skal blogge mer snart ! og nok en gang. jeg beklager virkelig!

GLED DERE ! For det gjoer jeg. Jeg har det saa fint. jeg har det saa bra. Hereminn dette kommer til aa bli de beste maanedene mine her. JEG GLEDERMEG SAA.
Hurra alle sammen ! Jeg har det saa bra :)

-Victoria