Puerto La Cruz

Nå har jeg akkurat våknet. Er fremdeles litt omtåket i hodet, men skal gjøre et tappert forsøk på å skrive litt i bloggen.
Bestemor, som er 99 år har vært syk. Så det har vært litt mye frem og tilbake, om hva som skulle skje helga som var. Mamá reiste til Caracas torsdagen. Jeg tilbød meg å være med for å støtte og slikt. men jeg ble sendt med bror og papá til Puerto la cruz. Vi skulle kjøre dit. Og i utgangspunktet skulle vi gå kl 3. ti over 2 kommer bror hjem, fremdeles ingen papá. klokken blir mer og mer. og han kommer hjem sånn i halv 4 tiden. DA var det på tide å pakke da. Ting tar så utrolig lang tid her, er helt sykt. Så når vi endelig hadde fått kommet oss i bilen, og kjørt de 3 minuttene det er til bensinstasjonen gikk meg og bror inn for å kjøpe noe kjeks og juice til å ha i bilen. Når vi kommer ut igjen, er papá borte. Hmm, vi venter, og venter litt til. kl halv 5 dukker han opp. jada, han skulle bare hjem og hente en pakke kjeks. Vi får endelig kommet oss ut på veien. Vi skulle være fremme ca i halv 10 tiden. kl halv ti står vi plutselig fast en fryktelig fryktelig lang kø. i nærmere halvannen time tror jeg. Åjada. Kl 12 er vi fremme med hotellet. Jeg får pakket ut og sovnet momentant når jeg la hodet på puta.
Morgenen etter skulel vi på stranden, så vi pakket alt vi skulel ha med oss, måtte ta en båt som tilhørte hotellet til en strand. Jeg likte båten kjempe godt. 2 x 200 hestekrefter =D åjada, var litt fart i den.
Så var vi på stranda hele dagen, til båten kom å plukket oss opp kl 3 tror jeg. så var det rett bort til bassenget, å være der til solen gikk ned. På kvelden kom mamá og Marina. De hadde vært i kø i 3 timer, så dem var en smule forsinket. Meg og marina fikk våres eget hotellrom. Neste morgen, samme prosedyre som morgenen før. frokost, pakke og i båt til stranda. Bare at denne gangen var det en annen strand.
Og jaaa, jeg må fortelle. Nei, jeg ble ikke solbrent. for her bruker man solfaktor 60 !? såe. ble ikke så mye farge nei:P Kan vel egentlig bare glemme å være i det minste litt brun når jeg kommer hjem.
Så på mandagen skulle vi finne buss til Marina, så hun kunne få kommet seg hjem til caracas. Stakars.. det var langhelg, og tydeligsvis denne dagen da alle skulle hjem. vi fant null buss, så hun måtte kjøre de mange timene med oss til Puerto Ordaz, for så å finne buss der. når vi kommer til puerto Ordaz, er det heller ingen busser med mer plass på. så vi må på flyplassen. der bestiller de billett til henne som går kl 9 ca dagen etterpå. Når jeg kommer hjem fra skolen dagen etterpå, så sitter hun hjemme. hun hadde ventet i mange timer på flyplassen, og flyet gikk ikke. hun skulle heller ta flyet som gikk kl 13. Når jeg da er ferdig på skolen for andre gang den dagen. finner meg og papá ut at flyet hennes hadde vært forsinket til kl 17. så MYE venting på henne stakars.
Ja forresten. Det er alltid en eller annen bilulykke her. noe som skremmer meg, men jeg føler meg ganske heldig som har foreldre her nede, som faktisk kjører annsvarlig. men jeg kan ikke annet enn å le, gi mamá 3 kopper kaffi, og vi kjører i 120 til skolen, på en vei som ville hatt fartsgrense 60-80 i Norge. ja, jeg var litt redd. men sitter jo her å skriver, så alt gikk heldigsvis bra.
Jeg glemte å skrive i forrige blogg at nå har jeg brytt mine to første "bariærer" det er under 10 måneder til jeg kommer hjem, og jeg har vært her i over en måned. jeg klarte første måned, noe som jeg er kjempe stolt over. så da tenker jeg, til tross for masse hjemlengsel, at da skal jeg pokker meg klare de 9 neste månedene også!

Håper alle har det fint hjemme i høst/vinter været.

-Victoria