Dette hadde dere vell ikke trodd !?

Joda, jeg overrasker nå!? Som klarer å smelle inn to innlegg på 2 dager !!:O
kan begynne med å fortelle om det jeg skrev om på slutten i går. FØST må jeg bare komme med at chavez har INGENTING med dette å gjøre. Det var bare noe jeg trodde. Vell, kl halv 8 stod jeg klar utenfor en klinikk for å leke og passe på barn. Barn som skal opereres og på undersøkelse ang "hareskår". Det var fra spebarn til voksne som stilte opp i køen for å få komme inn til legen. Og merk, disse legene jobber GRATIS, og betaer ut av egen lomme + at det kommer inn en del donasjoner. Det heter noe slikt som Aksjon smil. Og for en herlig opplevelse det var. vi lagde ballonghatter, hunder , sjøhester. lekte, tegna. Og det var så godt å føle at man hjalp ungene. at de følte seg mer rolige og trygge. Og ekstra godt var det når hun ene tok tak i meg og sa. du, vet du hva? Jeg er veldig glad i deg. Tusen takk. Hun var 8 år, og noe av det herligste jeg har sett. Og latteren som man kunne få de til å le, ved å gjøre simple ting. Det var så utrolig fint å få være med :)

Vell når jeg kom hjem, så sov jeg. Jeg sov i 2 timer. og jeg hadde mareritt. Jeg drømte jeg var på kinoen, så kom det en mann som skulle stikke meg med militærkniv. Det var ikke så hyggelig. Og mindre hyggelig ble det når ingen trodde på meg heller. Uansett. jeg våknet opp, og avtalte med Johanna om hun ville komme over en tur. Vi endte opp med å spise på Orinokia, og lete etter noen greier jeg trenger til smykkefabrikken min. Jeg kjøpte noen få perler til for å lage ferdig gaven til mamma. (haha nå som hun ikke kan lese bloggen skal jeg jammen meg fortelle hva jeg har laga) jeg har laga noen øredobber i sølv med 30 perler til sammen :) Fine ble dem skal jeg si dere. SÅ nå burde hun jammen bli fornøyd !

hmm, nå er det 19 timer til mamma kommer. så jeg er jo helt i 100000 tusen.

nå skal jeg rydde rotet jeg har her, også skal jeg SOVE. om det går. jeg er egentlig ganske trøtt kjenner jeg. Jeg skal jammen meg sove !
GOD natt!

-Victoria

Hellu!

Dette blir bare et raskt og kjapt innlegg, for å vise at jeg enda lever. Har bare hatt så mye å gjøre så har liksom ikke fått satt meg ned og skrivd her på bloggen. Beklager så masse.

Jeg har sommerferie og det er fint. Ganske så herlig. men også ganske så trist. Vennene mine har skrivd på den ene skjorta mi. Som da er noe man gjør her. Regner med at de kommer til å skrive mer på flere av skjortene mine når det er graduasjonsdag. For da kommer jo faktisk alle på skolen. I motsetning til de siste skoledagene når ingen gadd å kommer. Tok seg likegodt ferie noen uker før tiden. Det er liksom den innstillingen her. haha.

Jeg har vært på to turer. Strandtur til cumaná. Det var kjempe fint. Dro med Arnor og Sarah og familien min.
så dro familien min senere til en annen by i staten Sucre. (jeg er ganske så trøtt så jeg husker ikke hva den heter i dette øyeblikk) vi feiret 70 års dagen til Onkel Rodolfo. Det var ganske så hyggelig. Men en sprøere familie tror jeg man må lete lenge etter. Herejøsses å morsomt.

Ellers så har jeg jo skrivd at jeg har drivd på å lage øredobber og slikt. og jeg får nå solgt litt av det også. Ganske god butikk egentlig. Så i dag gikk jeg til innskjøp av litt mer seriøse saker. nemlig sjøperler og sølv. dyrt var det. Men jøss så fine øredobbene blir! Satser på å lage et superfint armbånd også (som har ikke mindre enn ca 150 perler -.-!!!) må bare ha noen tynnere sølvstenger. så nå har jeg kjøpt mange fine perler. I babyrosa, hvite (i STORE og små), limegrønne, og lyselilla. De store hvite er 1 cm i diameter. så størrelse er det på dem ja. Jeg bare ser for meg kvitteringen om jeg skulle kjøpe det i Norge....

sååå kan jeg jo fortelle at jeg håper at morgendagen går superfort. fooor på fredag kommer mamma og susi- Jeg gleder meg så utrolig vanvittig mye! 4 juli passerte jeg 10 måneder her. og jeg har sagt det sååå mange ganger før, men tiden går bare helt sykt fort. Så jeg syntes jeg må få lov til å være litt emosjonell med tanke på at de kommer til fredag. Susanne presterte jo å si til mamma noe slikt som.
Susanne:mamma, du vet at jeg kommer til å gråte på flyplassen når jeg ser Victoria?
mamma: det kommer vi alle til å gjøre.
Og det er sikkert og visst. Jeg får jo tårer i øynene bare ved tanken på hvor godt det kommer til å bli når jeg får se min lille øyesten igjen. Min lille gode og kjære lillesøster som må være den personen her i verden jeg har savnet aller aller mest. Gull jeg er så glad i deg!

så kan jeg jo fortelle om hva som skjedde i dag. hahaha (unnskyld mamma, jeg er veldig glad i deg GAMLA (A) )

jeg åpnet dataen for å se noe på internett, sånn kjempe kjempe fort. så så jeg at mamma ringte på skype. Jeg trykket på "legg på" og skrev. "sorry jeg er optatt, jeg har ikke tid til å snakke" "noe spess du villè?" så ser jeg på mafalda kalenderen som står ved siden av dataen min. 7. juli. er noe spesielt med denne datoen. som jeg husket i går... hmmm, SHIIIIIIIIIT mamma har jo bursdag ! joda jeg fikk ringt opp på skype så fort jeg kunne. Og da ble det sunget spansk bursdagssang. hahaha, ååårh jeg tror det må være alle sommerfuglene i magen som gjør meg helt glemsk og slikt. (vi får skylde på det) sååå får jeg jo skrive noen ord om gamla på dagen hennes.

Gratulerer med dagen mamsen. håper du fikk feiret den fint. hele 36 år er du nå. Begynner å komme litt grå hår i manken kan jeg tenke meg. Vell. Bursdagsklemmen får du om *sjekker og regner ut på klokka* nei nå kom familien hjem her, så jeg får nøye meg med å si at det er halvannen dag ca.

skal prøve å slenge inn et innlegg i morgen om hva som skjer da. For i morgen skal jeg være med på en utrolig fin sak! EN god ting chavez har klart å gjøre for Venezuela. Hurra, jeg skal være med å hjelpe der:) forteller i morgen (prøve ri hvertfall)
heijdå!

-Victoria

Et laaangt rotete innlegg...

Først skal jeg bare si at jeg skrev dette innlegget i GÅR! Men bloggen gikk barsærk og ville ikke publisere noen ting. så ja, det er her i hvertfall nå.


greeeit, da var Meridaturen overstått og litt til. Det var en kjempefin tur. Og en laaang tur. Så jeg skal prøve å skrive så godt jeg kan, om hva vi gjorde de forskjellige dagene. Men ikke bli sint om jeg går litt i surr. For det skal ikke være like lett alltid.
Mandag 31. tok vi bussen (gruppen fra Puerto Ordaz) til Puerto la cruz, for å overnatte der. Og det var 7 lange timer i bussen. En varm buss, uten aircondition. Og med ei sur dame som hadde med seg en kasse med valper, som luktet død. Jeg ble ikke sjokkert når hun begynte å skulle mate disse stakkars små dyrene med pærenektar. Bråk ble det også, når bussmannen kom inn for å se om det var fler plasser. Hun klikka fordi hun måtte gi fra seg en av plassene sine. Jeg ville bare skrike ut at hun skulle sy igjen munnen og heller begynne å grine. For det var jo tross alt hennes feil. Hun kan jo ikke regne med å betale for 3 plasser, og kreve 4? Vell. Så hu satt der da veldig premenstruell. Vi kom oss endelig av heteovnen. tok tak i to taxier og kom oss bort til leiligheten til Chepi. Gud hvor herlig hun er! Vi stakk på butikken. Og jeg med glis om munnen når jeg kommer tilbake. "mamma se hva jeg har kjøpt" joda kom hjem med tre med sukker og tre med smør. DA var dagen min reddet. Vi stakk så videre til polet, og kjøpte LITT alkohol som vi skulle kose oss med, ved bassenget. Vi tok tidlig kvelden etter å ha badet og koset oss i noen timer.
neste morgen var i klare ved bussterminalen i 9 tiden? husker ikke om det var 9 eller 10 eller når det var. uansett. der traff jeg på Maria og Thea. Noe som var kjempe koselig. Men jammen var det rart å stå å snakke norsk face to face med noen. Vi kom oss på bussen. Som var en kjempe fin og behagelig buss. Må ha vært de beste setene jeg har vært borti. Vi kjørte lenge, og langt. Tror vi stoppet et sted i 2 tiden. Egentlig så aner jeg ikke noe klokkeslett, alt går bare i ett. for vi var nemlig 24!!!!!!! timer i buss..! Så da var jeg jo oppe i 31 timer i buss på 2 dager. herlig. Når vi da kom frem til første stoppested, etter å ha pelt opp alle AFS'erene som skulle være med. Vi fikk endelig i oss noe mat. Ordentlig mat. LASANJE. Og fy det var fantastisk godt... ! Så var det på buss igjen gitt. joda vi kjørte rundt, og begynte å kjøre oppover fjellet paramo. Vi stoppen noen få plasser og så på dvs. statuer og slikt. På dette tidspunktet måtte vi bytte over i to biler. En buss og en stor bil. for den svææære bussen vi kom i, hadde ikke fått plass i veien vi nå kjørte oppover. Veien var svingete og krunglete. Så jeg var sjeleglad for at jeg ikke er av typen som blir bilsyk. Tror det var på det tredde stoppet vår, så går vi ut av bussen, og det er jo kaldt? ordentlig kaldt ! Herrrlig. Vi kjører enda mer oppover. Mye venting. Mye små uhell som gjør at vi må vente enda mer. Vi kommer oss til der vi skulle sove. Joda det var ikke plass til alle. så vi spiste samlet (brødmat .. !! -.-!!! ) også ble jeg, ronja, tonje og noen få andre kjørt ned igjen til der vi skulle overnatte. Vi endte opp med å få kjempe fine rom. Jeg delte forresten rom med Ronja og Tonje. Det var kjeeempe kaldt. Så alle var klare for en varm dusj. Først dusjet Ronja, og hun kommer ut som en ispinne. Joda null varmt vann. Så kommer Tonje ut av badet med et glis etterpå. Joda hun fikk ut varmtvann av dusjen. Så var det min tur. Dere kan jo bare gjette... JODA, kaldt vann. Vi fikk lagt oss. Men jeg var i hvertfall våken store deler av natta, for det hørtes jo ut som bygningen skulle blåse ned. fy hvor mye vind det var. Når vi våknet neste morgen fikk vi endelig sett utsikten. Det var så idyllisk. Fjeller, grønt, og èn enslig ku som gikk rundt og beitet rett utenfor.
Så kom vi oss opp igjen til der de andre var. Frookost!! Joda, nok en gang brødmat. Ble utrolig mye brød i løpet av turen -.-
Sååå kjørte vi videre da, vi fikk et nyplukket jordbær hver av noen jordbær plukkere. Og det var så godt! har ikke spist ferskt jordbær på så lenge jeg kan huske.
Og det er nå ting begynner å gå litt i surr for meg. For jeg husker ikke hel hva vi gjorde de følgende dagene. Eller jeg husker jo hva, men ikke hvilke dag vi gjorde hva.. Hvertfall de to neste nettete sov vi på et veldig koselig sted hvor det var delt opp i små hytter. Vi spiste ålreit mat. Brødmat spiste vi, men vi fikk også varmmat. Supper og kjøtt og slikt. Det sa ikke skråtten min nei takk til i hvertfall. Vi dro til en park som heter "venezuela antier" som da betyr noe slikt som Venezuela i forgårs. Det var kjempekult, men fy så tungt det var å gå oppover fjellet for å se på alle stasjonene. Det var veldig godt organisert. De hadde på en måte laget områråder med det som representerte hver stat i venezuela før i tiden. Vi var med på forskjellige danser, så skuespill av tyrefekting, klatret opp i en x-meter høy drage/djevel lignende statue. hadde harevedding (gud det var gøy) Ja det var kjempe moro! Vi dro også på den plassen hvor de har verdensrekord i iser. Det ligger i merida merida by. Jeg prøvde løk-is, krabbekrem-is, lakse-is, pære-is, fersken-is, cachapadeig-is. ja, jeg var vel innom det meste av det jeg smakte nå. Egentlig så likte jeg ingen av isene. Det var for melkesmak i dem. Vell de aller fleste er vell kanskje ganske logisk fordi di ikke hadde så god smak, men ja. Så kjørte vi videre. Vi var i dyrepark. Hvor de hadde allverdens med dyr. Jeg syntes da veldig synn på dyrene, som så vidt hadde plass til å snu seg. Stakars løve og leopard. Ape og tigerlitenkatt var det også veldig synn på.. Vi kjørte mer. Masse mer.

BEKLAGER, men dette blir bare surr nå. Jeg kommer heller bare med en oppdatering med hva vi gjorde. ja. uansett. Beklager om jeg går litt i surr.

sååå, dro vi å red på muldyr. det var kjempekoselig. og ikek minst vakkert. vi red i ca 1 time. Muldyret mitt ble gal og klarte nesten (BARE NESTEN) å kaste meg av. såå stoppet vi og spiste jordbær med krem. Det var kjempe nydelig godt og herlig. Det er kjempe kaldt forresten. Så jeg fant ut av at jeg ville kjøpe meg votter, skjerf og lue. For ja, det var SÅ kaldt! Vi kom oss nå til et sted hvor det var kjempe kaldt. Det er sånn. hmm, sted hvor man kan se på stjerner og univers. husker ikke hva det heter. men slikt et senter. Dette senteret er det senteret av sitt slag som ligger høyest i verden. Fooor, når vi skulle gå opp en bakke med kofferten så var alle kjempe anpustne. vi gjorde litt spøker av det da. haha-lite trening her eller.."" men når vi da litt senere dro til dette senteret ble vi fortalt om å ta det rolig i trappne, for det var bare 60% med oksygen her. ooj. Jeg vet ikke om det er lite eller mye, men for min del hørtes det lite ut ..? vi ble fortalt om teleskopene og historie om plassen. Og deretter dro vi tilbake til campen som var noen minutter unna. joda. når vi var på vei tilbake til campen. Så setter bussjåføren (som på dette tidspunktet har begynt å bli litt buddy) på høy musikk og DISKOLYS. jeg tuller ikke. DET var harry det. Vi fikk i oss mat i kroppen (som ikke var brød) og skulle legge oss. DET var helr grusomt kaldt. og ikke bedre ble det når man måtte dusje i kaldt vann heller. Meg og maria brukte en time på å få fyr i peisen. Det innebærer et par sokker, halve filofaksen min, og masse bensin. Vi fikk fyr, og litt varme. Men fremdeles var det kjempe kaldt. Vi står opp. Jeg tror vi brukte sånn 12 timer neste dag for å kjøre å se på en monument, og for å reise tilbake for å se en fjelltopp. og når vi da kjører nedover igjen, joda da passerer vi likegodt der vi hadde sove natten i forveien. juhuuu... vi kjører til hvor vi skulle tilbringe de siste dagene. Det er kveld og ca en time før vi kommer frem, setter buss-sjåføren på diskolysene igjen, og alle danser i bussen. Kjempe moro. Vi kommer oss frem får satt fra oss baggene og sett oss omkring. Er vi i jungelen nå da? neida. Vi var bare i en skog. he-he. Vi fikk beskjed om å holde oss på stiene, for det regnet. Og da kunne det være dyr der. Slikt som slanger og slikt. Så skorpion jeg da. OG DA VAR JEG REDD. hahahah Vi stod opp neste dag for å rafte. Jeg falt ikke ut av båten btw. Men jeg snubla i strømmen i elva og bare fløt nedover som en annen tulling.

Nå sitter jeg her i stua og spiser kylling og ris. Og er egentlig kjempe frustrert over at innlegget ble så rotete. så tror jeg vil avslutte her nå, og heller fortsette å skrive litt ting som mangler og fylle ut det ang raftingen i neste innlegg...

Mange hilsener. NÅ er det ikke lenge igjen dere, til jeg kommer hjem igjen. Tenk det a. Jeg gruer meg.

Så vil jeg bare skrive en liten fin ting her om min aller aler beste venninne.
Tusen takk Ilja, for at du er så god. Du har støttet meg hele tiden her nede. Du har sendt meldinger. Du har vært akkurat slik en bestevenn skal være. Jeg er så utrolig glad i deg, Og du betyr så vanvittig mye! Ting er ikke det samme etter at du kom inn i livet mitt- Alt har bare blitt MYE bedre.
Vennen, takk for at du er akkurat du!
Jeg er så glad i deg.

-Victoria.

Takk, er så mye mer enn et ord.

Hallo!
Da var det på tide å smelle inn et nytt innlegg i bloggen. Tenkte det var greit å få inn et innlegg nå, for jeg får sikkert ikke til å somle meg til å legge inn enda ett før meridaturen (som er til mandag) Så da var det bedre å skrive litt nå.
Jeg har som vanlig masse å fortelle. Skal prøve å skrive det meste - men klokken er kvart på 12, og jeg skal tiiidlig opp i morgen, så jeg får se hvor mye jeg får dyttet inn før jeg må finne loppekassa.
Vell, jeg skal begynne med å skrive en liten historie. :)

Jeg satt å lot blikket gli rundt omkring på kjøpesenteret Zulia. Jeg hadde funnet en grei kafè hvor jeg satt sammen m ed mamà og ei dame fra AFS. Vi snakket og pjattet og hadde det riktig så koselig. Men oppmerksom som jeg er, legger jeg merke i øyekroken min at det er mye bevegelse, uvanlig mye bevegelse, og jeg lar konsentrasjonen gli fra samtalen til det som skjedde noen meter lengre borte. Folk kavet seg frem som dyr. Med raske skritt gikk de inn på matvarebutikken, med stress, angst og håp i utrykket. Jeg har nå blitt så venezuelansk at jeg vet hva dette betyr.... "mammaaaa vi må komme oss inn på butikken, folk kommer ut igjen med olje. KOM", nermest brøler jeg ut. Afs dama, Thais, som hun heter drakk fort opp resten av kaffen sin, og konkluderte med at hun skulle gå og se om hun fikk tak i Olje. Thais gikk inn i butikken, mens mama fremdeles stod utenfor og kom frem til at, nei det skulle hun ikke. det var jo så lang kø, kom nå Victoria, så går vi å henter Aurime. Jeg tar på meg "men mamma" blikket mitt og snakker med rask og stresset spansk. "mamma, se på køen, folk handler kun 1 med olje, køen går fort" Så ler mama og sier, victoria, du er virkelig blitt venezuelansk. Vi gikk inn i butikken. Og jeg var sikker på at jeg hørte englemusikk når jeg så de hadde sukker også. WOOOW sukker OG olje. dette er, WOOOW! to pakker hver fikk vi ta med oss med sukker. og vi gikk bort bak en glassdisk hvor de delte ut olje. Der var det en stor kar som delte ut ÈN olje til hver person. altså, en til meg og en til mama. Da jeg får oljen min sier jeg "takk" med super entusiasme. og jeg får en et litt sjokkert "ingen årsak" tilbake, som om han var overrasket over at jeg takket. i tilleg fikk vi tak i melet vi bruker til å lage arepa. Det var virkelig et storkupp! vi stiller oss i den laaaange køen og pjatter over hvor fornøyde vi er med hva vi har fått tak i. MEN plutselig kjenner jeg en finger dunke borti ryggen min, tre-fire raske dunk. Jeg snur meg, og der står oljemannen med 2 flakser til med olje i hånda og sier. du var så hyggelig. her, ta disse også. Jeg ble halvstum og takket så pent jeg var god for. kø-folkene så stygt på meg, men gliset mitt gikk fra øre til øre. Så ble dette vårt nye snakketema. mellom meg, mama og Thais. Ikke mange minuttene går før jeg kjenner dunkinga igjen. joda, jeg snur meg, og der står oljemannen med et stort glis. han hadde nemlig to pakker med margaring i hånda. værsegod, nå kan du spise arepa med smør. jeg ble enda mer stum. men mama reddet meg med noen ord. jeg fikk slengt ut noen ord jeg også, før han gikk tilbake til jobben sin. det gikk nøyaktig 10 sekunder, før jeg ser at HELE køen er snudd mot meg. Det var som å væe i en hønegård. "hæ, er det smørr her!?" "Hvor er smørret!?" !!!!????SMØØØØRRRRRR!!!"???
Joda, jeg var den eneste personen i hele butikken som hadde smør. vi gav en smørr og en olje til thais, men klarte å komme oss ut av butikken (levende) med ting man kanskje får tak i et par ganger i måneden. Jeg mener, normalt sett kan man kanskje kommer over EN av tingene i en butikk. Om man er heldig. men joda, jeg kom ut med kviteringen min 2 sukker, 2 olje, 2 mel til arepa og en smørr. Det er ny rekord det ! Og den kviteringen skal jammen meg rammes inn!
Nå skal jeg avslutte min lille histore med et spørsmål.
Hvor mye kan man egentlig få igjen for å si takk? Eller generelt være høflig?

For det har seg slik at her er det omtrent umulig å få tak i slike ting. Og om man kommer over det koster det masse. 2- 3 ganger så mye det koster til vanlig. Jeg vil IKKE skrive noe om hvorfor det er blitt slik. Det er ene og alene politikk, og det vil jeg ikke skrive om på bloggen, da det fort kan bli dumt. Men politikken her er virkelig værdt å sette seg litt inn i. Veldig sært og veldig ja, jeg skal ikke si noe mer om det.

Så kan jeg jo fortelle at klassebildene er kommet. eller jeg går jo sisteåret her nede, så de har en plass på veggen hvor klassebildene blir hengt opp. Jeg LYSER som den hviteste på hele skolen. det blonde håret hjerlper fint lite også... Tiden på skolen går mot slutten. Og den tanken kverker meg innvendig. har 19 skoledager igjen eller noe slikt! :O og med tanke på at jeg skal 8 dager til merida så er jo det ganske så, hmm. For å si det slik, dette kommer til å bli første og eneste gang i livet mitt hvor jeg IKKE vil slutte skolen. Jeg vil kle på meg skoleuniformen, putte noen fargerike klyper i håret, finne tøyarmånd, småkker og alt som er og gå på skolen for å treffe mine venner. lærere. Jeg trives. folk er hyggelige. Jeg liker meg utrolig godt der. Jeg vil liksom ikke at det skal ta slutt på en måte.. Det er så altfor lite tid igjen her i Venezuela. nå er kl 00.05, så da er det nøyaktig 1 dag og to måndeder. Dere tenker sikker at det er jo masse! hele 8 uker og 6 dager (eller noe slikt ) men nei, tiden går altfor fort. Jeg vet ikke om dere husker det. men jeg skrev et innlegg for leeeeeeeeeenge siden. Om hvor fort tiden går. At før jeg vet ordet av det så har det sikkert gått 4 uker siden jeg skrev innlegget. jøssemg vet hvor mange uker det er siden nå. Tiden flyr. Bokstavelig talt.

Så nå sitter jeg her, med høretelefoner med reggaeton. Men lyden av regnet utenfor er så høy og behagelig at jeg spiller ikke muskken for høyt. Det har regnet kjempe lenge nå. bare fosset ned. Jeg kan ikke huske sist det har regnet så mye. Og jeg er superfristet til å bare gå ut. vandre, vandre, vandre. UTEN paraply. (har eg sagt at paraply har to navn her? kommer ann på om det er til regn eller sol...) ja, for det er nemlig slik her, at folk går rundt med paraply her, når det er knallblåhimmel, ikke en sky og se. Jeg skjønte ikke helt det i begynnelsen. Hvorfor går dem rundt med paraply? venter dem på regn, som det ser ut som ikke skal dukke opp før om 200 år? men joda, jeg fikk det nå forklart- det også. det er for å beskytte seg mot solen (logisk nok. hehe)

Hva mer har jeg brukt tiden på? joda, jeg har jo vært på kurs på morgene de sste to ukene. smykke-kurs. Så jeg har lært å lage smykker, armbånd, belter, skjerf litt av alt egentlg. så nå har jeg vært i dilleutikken og kjøpt tråder, perler, duppedingser og holder på å finne opp forskjellige modeller av alt og mer enn det. Familen min her, vil jeg skal selge tingene. dem sier de blir fine. Og joda, det at jeg klarte å selge mitt første armbånd dag til en god penge var jo en opptur. Så jeg holder på å lage kjempe søte tøy øredobber ( en himla jobb) og noen armbånd med skinntråd og ting som henger ned. Det blir nå ganske så fresht.

OJ DER tordnet det. hahaha jeg skvatt -.-

Hmm, jaa, så har jeg vært i bursdag til ivanna. Det var moro. jeg måtte danse konga forran alle.
vrkking på rumpa og noe hopp. joda. øvelse gjør mester. Gratis drikke var det også. Jeg hold meg til en halv smirnoff. Folk her tar normalt sett ikke helt av slik når det er gratis drikke. visst drikker dem seg fulle. Men ville dette vært i norge, ville jo folk ligget å rullet på gulvet etter 10 minutter. hahah. Joda, jeg klarte heldigsvis å komme meg hjem før fjortissene drev å ravet rundt fordi dem var dritings etter ei øl.

Men nå skal jeg avslutte innlegget med å fortelle dere, at jeg gleder meg utrolig masse til mamma kommer ned hit, for hun skal nemlig ta med seg min herlige verdens beste lillesøster ! Det skal bli helt fantastisk ! Gleder meg til å se dere 9 juli! <3

Neida, jeg bare tulla, jeg skal avslutte innlegget med å si, GRATULERER TANTE !!! Som har fått ei herlig lita datter! Lille Julie ! Gleder meg masse til å treffe herligheten. Som fødselsgave skal jeg gi deg en kostnadsfri engangsgavekort på barnevakt ! hehe !! juhuuu!

vell, nå skal jeg sove til lyden av regnet!
hadet og over og ut. Vil gjerne ha en tilbakemelding på den lille "historien" jeg skrev. Skal jeg kanskje prøve å skrildre slik når jeg skriver om ting som har skjedd her nede, for å variere litt?

nok en gang minner jeg på, har noen spørsmål ta kontakt ! jeg_victoria@hotmail.com

-Victoria.

HVORFOR utveksle.

Nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned å skrive et innlegg om nettopp hvorfor man burde utveksle. Litt om oppturer, nedturer og ja sånn generelt. Så håper jeg at om det er noen utvekslings-tvilere der ute som bikker over på "JA, jeg vil utveksle" etter å ha lest dette innlegget.

Først av alt. Det å skulle se for seg hvordan et utvekslingsår skal bli, er umulig. Man kan ha utallige bilder og forestillinger av hva man TROR det kan bli til. Men det blir neppe slik man har tenkt seg.

Et utvekslingsår, blir slik man selv gjør det til.
-Og med det mener jeg, at den innstillingen man har, ja det er den man får betalt for når man ser tilbake på året.

Når det gjelder landevalg må man absolutt tenke på hva som passer enselv best. Og ikke bare velge pga. en venninne eller for å følge "trenden". Man velger det landet man vil og kan tenke seg å bo i. For man skal faktisk bo der i nesten et helt år.

Hvem kan utveksle?
ALLE kan utveksle. Alle burde utveksle spørr du meg. For det er bare en helt utrolig opplevelse. En unik opplevelse. Jeg skal ikke si at det er lett å utveksle, for det er det tert i mot. Man møter MYE motgang og tunge dager. Men når de gode dagene kommer, så blir ting så bra at man glemmer det som har vært vaskelig. For min del, så kom de vonde dagene så altfor ofte i begynnelsen. Jeg satt å strigråt dag nummer to, og skjønte ikke HVA jeg hadde tenkt med når jeg hadde meldt meg på dette. Men som tiden, dagene og månedene gikk, så forsvant de vonde dagen sakte men sikkert. og nå, nå sitter jeg her på krakken i stua og føler meg som verdens lykligste og mest herlige person som har mulighet til dette.
I de første innleggene jeg skrev her nede, tror jeg at jeg skrev mer positivt enn det jeg følte innvendig. Men jeg tror også at det å skrive mer positivt var litt motivasjon. Jeg måtte jo tross alt gi dette en sjanse. Spansken tok det LANG tid før den kom inn. Lengre enn med de andre, fordi jeg kunne snakke så mye engelsk i den andre familien. Nå er det NULL engelsk. og spansk. Jeg har til og med klart å lese ut twilight på spansk. Noe jeg er veldig fornøyd med. Ting går så sakte i begynnelsen. Jeg telte ned dager, timer, sekunder. NÅR SKULLE JEG FÅ KOMME MEG PÅ FLYET HJEM !? Men så går ting på gli. man skjønner seg på kulturen, språket. Man blir endel av livet her nede. Og ting går plutselig på gli. Det er som å være i en nedoverbakke. For nå går ting så på gli at før jeg vet ordet av det, ja så er jeg nede på bunnen. Hjemme i Norge igjen. 31 Juli, 14.55 lander jeg på gardermoen forresten. Og bare det at jeg VET når jeg kommer hjem, skremmer jo livet ut av meg. Jeg vil ikke gi slipp på denne opplevelsen. Jeg føler ikke at jeg har fått nok. Jeg kan ikke få nok. Jeg tror det er litt som å vinne i lotto. Har man vunnet, ja da er det fort lett å ville vinne mer. mer, mer MER.

Vennskapene jeg har klart å stifte her, er vennskap som er helt unike. Jeg har funnet venner jeg kommer til å ha resten av livet. Og det skjærer så vondt i kroppen min, når jeg vet at det er mange av disse folkene jeg aldri aldri kommer til å få se igjen. Men så samtidig, er det det som er så fint med vennskap. Finner du en ordentlig venn, ja da varer vennskapet for livet ut. Og bare det å finne noe så fint og unikt som det er jo ene og alene kun en god grunn for å dra på utveksling.

Så kan man jo deretter ta for seg at vertsfamilien også er en fin grunn til å reise. Om dere er så heldige som jeg var med min 2. vertsfamilie, ja da har dere fått mye mer enn dere kan ønske dere. Jeg har vært KJEMPE heldig. Man reiser ned, helt alene og ender opp med å ha såå mange folk man har nærme seg. som betyr en hel verden.

I tillegg til alt dette, så lærer man jo et fjell av ting om landet. Kulturen. Og ikke mins språket. Man vokser så utrolig mye når man utveksler. Det er en hard måte å vokse på, det er helt sikkert og visst, men såvisst den beste. Det er jeg sikker på. Jeg gjentar meg selv sikkert mange ganger i innleggene mine, eller til og med i samme innlegg. Men jeg står bare så fast på det jeg skriver, at jeg må bare understreke ting litt.

Er det noen der ute som har SPØRSMÅL o.l ang utveksling. Så send meg en mail. Jeg svarer med glede!! jeg_victoria@hotmail.com

Håper dette innlegget var til hjelp. Om det er noe dere føler dere mangler, så gi meg et hint, så skal jeg nok klare å bublisere enda et innlegg om nettopp dette temaet.

Ha det strålende!

Og til dere tvilere, hiv dere ut i det.Det kan virke kjempe skummelt og skremmende. Met er virkelig verdt det.

-Victoria

Jeg ER verdens lykligste person!

Jeg er så glad. Og så lykkelig. Og jeg kan virkelig ikke slutte å smile. Ting er så fantastisk. Jeg er på utveksling, og har virkelig fått en GOD familie. Hver eneste dag på kvelden så har meg og mamá en slik en moro ting mellom oss. Jeg kan finne på å si "vet du hva er klokken" "HÆ; SE HVA KLOKKA ER" "oj, vi er sent ute" jeg kan late som jeg ser på klokka som jeg IKKE har på armen. Jeg kan generelt sett bare se på henne. For når et av tegnene kommer, ja da er det tid for en klem. Og slik er det hver eneste dag. Og hver eneste dag får jeg den beste klemmen jeg kan tenke meg. Mamá er en god person tvers igjennom på alle måter. Bror Pedro, Papá Pedro og søster Aurime også. HELE slekta er av de beste man kan finne. Jeg kommer så godt over ens med alle. Og jeg blir så godt tatt vare på.
Og jeg har bare lyst til å hoppe rundt, skrike og danse. For heregud, dette skal bli bedre, for jeg skal dele denne gleden jeg føler. Og jeg skal vise hvor godt jeg har det her nede. Hvor fantastisk dette er. Foooor, mamma kommer på besøk! MAMMA KOMMER I JULI. Og jeg har ikke ord. Jeg er bare verdens lykligste. Uten tvil. Mamá har drevet og snakket om alt vi skal finne på og hvor fint det skal å bli treffe mamma. (obs, mamma med to m'er. NORSK mamma. Mamá med èn M Venezuela mamma)
På skolen i dag har jeg gått rundt og vært i lykkerus! Hva skal man med alkohol eller andre narkotiske stoffer, når man kan oppnå det dobbelte med lykkerus !? Om man kan dø av lykke, burde jeg vært død for lengst!
Det greiene når jeg skulle være "la madrina" gikk kjempefint. Litt dumt at det KUN dukket opp 8 av 36 elever fra klassen min!!! Vi var uten tvil den klassen som stilte opp dårligst. Men det er ikke så farlig. Vi hadde det kjempe moro alikevel. Heller ble jeg ikke kronet til "dronning". Men jeg gråter ikke av den grunn.
Så helgen som var nå, så dro familien sammen til Cumana. fordi det var "offesiel mamma dag" på søndag. så folk var jo helt i hundre. Alle som er mammaer får gave ! Man gir like mange gaver på denne dagen som på 24 desember her nede.... -.-
Såå, kan jeg jo også fortelle at i morgen så har jeg volleyball kamp. Ja for grunnen til alt det "la madrina " styret er jo for at det er turneringer på gang. SÅ vi er enda ikke ute av turneringen, etter et tap og et vinn. I morgen er forresten den første kampen min. så jeg er jo nervevrak og en halv. Sååå, til helgen som kommer så skal vi reise enda en gang til Cumana. For Onkel Cæsar fyller 50 år. Så det blir helt garantert fest og slikt. Så nærmer jo Meridaturen seg også. Jeg har bare så mye å se frem til. Jeg digger dette. Er nesten så jeg ikke får sove på nettene. Det er jo som å sove dagen før julaften HVER eneste dag.
Jeg har det så bra! JEG HAR DET SÅ BRA!
Nå skal jeg avslutte dette inlegget, før det blir FOR mye gjentagelse av at jeg er glad.

JEG ER GLAD!

-Victoria

Soy la madrina .. !!

Vell, for å begynne med overskriften. Skolen arrangerer noen "leker" til mandag som kommer. dvs. turneringer i fotball og volleyball. For hver klasse er det en representant. "La madrina" som da skal være en jente som går rundt med missebånd, hvitt kort miniskjørt og ellers sportslig kledd. så. Ja, for å spole tilbake til der det begynte. Jeg var egentlig valgt ut før jeg visste det selv tror jeg. For jeg endte opp som La madrina uten avstemning eller noe som helst. Greit det tenkte jeg, gå rundt som ei anna fjolle og vinke til folk. Det var helt greit, men de hadde jo såklart utelukket den delen hvor jeg da må ta på meg dette hvite miniskjørtet (og ja, det MÅTTE være hvitt, uten noe som helst av leggings eller bukse under) og et missebånd med navnet mitt og klassen jeg går i. Jeg vet ikke. Dette tror jeg blir for mye. Og mye stress har det fulgt med også. for jeg har brukt timesvis på å få tak i dette hvite skjørtet (som såklart ikke hang i mitt klesskap fra før av) I dag, kom vi endelig innom en butikk hvor det er en hyggelig og snill dame som skal lage et til meg, og heldigsvis til en billig penge!! Jeg gruer meg VILT mye. men ok, dette blir vel også en opplevelse å ta med seg i kofferten når jeg skal ta turen hjemover...
Sååå når jeg først skriver her, så kan jeg jo benytte meg av sjansen og fortelle om noe mer morsomt som intraff for en liten stund siden. Mary, den italienske utekslingsstudenten hadde bursdag, så vi dro på kino (dette var en onsdag tror jeg :S ) Og det hele ender opp med at før kinoen blir jeg dratt til side av en dame som spørr meg om hun kan ta noen bilder til en kampanje. "ok" greit det liksom. Men det er nå jeg innser at venezuelanere ikke alltid forteller hele sannheten... For det ender opp med at jeg står å blir intervjuet til en propaganda som da skal brukes til å vises på både TV og kinoskjermer. HJELP! ikke at jeg hadde så mye fornuftig å si, der jeg bablet om elektrisiteten i Venezuela. Forhåpentligsvis ble ikke noe brukbarn. Men hey. ENDA en opplevelse i kofferten. Jeg kan virkelig ikke skjønne meg på dem som har mulighet til å reise ut ett år slik som dette, og som ikke griper muligheten. det er jo TIDENES sjanse....! Kofferten min har aldri vært så full som det den er nå (hallo, nå imponerer jeg meg selv her, med å ha klart å putte inn et metafor og greier også)
Jeg har det så utrolig flott i den nye familien min! HELT fantastisk rett og slett. For et par uker siden tok vi også turen til Gran sabana! (jeg husker ikke om jeg skrev noe om det i forrige innlegg, men jeg får skirve litt mer om det nå i såfall) hehe. Vi kjørte i ca 7 timer, stoppet på hver eneste plass hvor man kunne parkere bilen, tok drøssevis med bilder og vi fikk sett kjempemasse. (og med vi, så mener jeg Meg selv i person, Aurime, Pedro, papá og hanna) vi kom oss rem til der vi skulle campe. FOR VI SOV I TELT !!! =D vi fikk slått opp teltet, grilla kjøttet vi hadde jøpt på veien, og åpnet 4 liters dunken med bananvin vi hadde med oss. LIvet smilte som bare det !! og som en bonus så begynte det å regne når vi skulle sove. Tenk det a, REGN. Det har jo vært tørkeoeriode sålenge jeg kan huske. Så jeg var jo verdens lykligste som kunne få legge meg til lyden av regn. Ikke fult så lykkelig var jeg når jeg våkner klokken 4 på natten av at det bokstavelig talt regner inn i telten. Men pyttsann, er man på teltur så er man på teltur. Dagen etter kjørte vi en kjapp tur til Brasil hvor vi kikket i butikker og spiste på en restaurant. Hvor man betalte en fast sum, og kunne spise så mye kjøtt man ville. Hereminn, vi rullet ut der i fra. Og btw. vist dere lurer, kuhjerte er utrolig smakfult ! hehe!
i hadde en super dag hvor vi så på utallige forskjellige fosser, og indianer reservater. For ja, det er her Indianerene bor, I Gran sabana, som er noe av det elsde man kan finne på jorden. Gran Sabana er noe HELT unik. (GOOGLE DET !!!) Dagen etter kjørte vi mer rundt og så på fosser og indianer reservater, før vi snudde nesa hjemover igjen mot Puerto Ordaz. Der ventet mamá i døra med både klemmer og kyss på kinnet. Haha , herligere menneske skal man lete lenge etter! Det er sikkert og visst.
Jam, så skal vi se, nå holder jeg på å renske opp i toppen her for å se om det er noe mer jeg kan få skrivd her...
Hmm, jaaa! 30 mai så skal jeg returnere til mitt fremtidige hjem. Nemlig Merida. Da skal HELE gjengen fra AFS Venezuela samles og ta turen dit. Og det er en helt sinnsyk tur! vi skal se ALT som er å se i Merida. Og gjett om jeg gleder meg ! Forresten så snør det litt i fjellene rundt Merida. så dette kan jo bli veldig spennende !!
Sååå, til Lørdag tenkte jeg at jeg skulle ta på meg forklet som mamá har laget, og gitt til meg. og være kokk. Men jeg har ikke klart å finne ut av hva jeg skal lage. Planen var fiskegrateng, men fersk torsk finnes ikke her. Sååå... Da står det på listen min, den tropikalske versjonen av fiskegrateng og fløtegratinerte poteter. Ikke en helt fin kombinasjon, men dem har ikke smakt noen av delene... så foreløbig er det som står på lista. Men er det noen av dere lesere som har noen forslag? dessert, mat, ja you name it. Helst noe Veldig norskt noe, med ingredienser jeg kan få tak i her nede...!
Nå tenkte jeg at jeg skulle runne av her. Er stuptrøtt. Forresten, så har jeg begynt å lese en spansk bok! Har klart å rundte 340 sider ca av 500. Twilight på spansk ! hahaha. Det er moro da. at jeg klarer å lese og skjønne en spansk bok. Dette ser lovende ut! Jeg snakker herved spansk? Jeg digger det! JEG ELSKER SPANSK! hey, vent litt. jeg snakker ikke spansk, jeg snakker venezuelansk. hahahahhaha. spansk er det, men med litt sånn vri.
jaaaa. EN siste ting skal jeg skrive. For det har seg slik at i morgen er det akkurat 3 mnd til jeg kommer hjem. JØSS! Tiden går så fort. ALTFOR fort. tiden må stoppe!!! Det hele toppen kaka når Ivanna ser på meg med sine store øye forrige fredag og sier. Victoria, nå har vi bare 14 helger til som vi kan finne på noe sammen. DA begynte hun å gråte, og det gjorde jammen meg jeg også. Den jenta finnes det ikke vondt i ass. Hun er helt utrolig! Også lærer hun så fort! hahahaha, hun er en mester i spansk. Og når vi først snakker om da, ja så sendte hun akkurat i dette øyeblikk en melding og sa i fra (på norsk) at i morgen skal vi spise pizza etter skolen. Ellers så kan jeg jo komme med enda et eks. Ivanna reiser seg opp i timen, går bort til tavla, og skriver følgende "Læreren er kjempe dum, fordi han skriver og snakker mye" og jeg KNEKKER sammen i latter, for jeg er jo den eneste som skjønte det. huff. Hun er kjempe flink i hvertfall.
Men nå runder jeg av her. For real!

Håper dere nyter det fine (?) været som er hjemme.. Her er klokken kart over åtte, og det er enda kjempe varmt ute, hele 32 grader faktisk. Ja, så dere kan jo tenke dere hva jeg må gå igjennom på dagtider...!
Besitos!
-Victoria

Jeg er forelsket .....!

I merida! ååååh for en utrolig vakker og herlig by !:) Jeg er virkelig forelsket. det var så utrolig koselig og sjarmerende. Jeg dro og ar ca en ukes tid i merida og det var noe som satt dypt inntrykk! Jeg reiste med familien til sarah. Så sov vi over på et slags minipensjonat som bestemoren hennes eide. 17 timers kjøretur er det for å komme til Merida. så det var en laaaaang dag, men det gikk forholsvis fort. Vi annkomm fjellene når det begynte å mørkne, så jeg fikk ikke så mye intrykk av hordan fjellene var bortsett fra at det var VANVITTIG kaldt! Luften var frisk og god, og ute viste måleren i bilen at det var 7 grader ! JA 7 grader !:O jeg holdt jo på å fryse ihjel. Vi annkomm bestemoren sent på kvelden.ca i 12 halv 1 tiden om jeg ikke husker helt feil. Bestemoren bor litt utenfor merida, merida. så der var det ikke så kaldt som det det var på de høyeste punktene oppe i fjellene. Vi våkner opp på morgenen og kan gå ut og se på fjellene. Det var så vakkert! det var fjell omtrent hvorhen man så! Vi var i noe bursdagssgreier, danset og storkoste oss. Så etter et par dager så traff jeg på Ella. Det var utrolig koselig å møte på henne igjen. Det endte opp med at jeg sov over hos henne noen dager for de andre skulle dra videre opp i fjellene. Mens jeg ville feire bursdagen min i Merida by. Jeg ble kjent med familien til Ella ( den norske familien OG den venezuelanske) vi badet i varme kilder, gikk i skogen, jeg fikk sett MASSE og jeg storkoste meg heeele tiden !:)
29 mars dro vi på kino på kvelden, så dro meg og ella på en pub for å feire bursdagen min fra første minutt. Hun gratulerte meg kl 12 og jeg hadde det suupert. vi dro tidlig hjem for så å heller ta storfeiringen på kvelden. Kvelden kommer og det viser seg fort at alt er stengt. Japp, chavez stengte nemlig alt. så det var dagens vits. At chavez stengte alt fordi det var bursdagen min. hehe. Så vi endte opp på et casino, og deretter på en mini pub hvor det da var ca 7 personer uteon oss. Alle sang bursdagssangen for meg. Dagen var fin og minneverdig ! takk skal dere ha ! :)
men jeg må runde av her. Jeg er så fryktelig opptatt nå! vasker tøy, og har oppgaver å gjøre. Jeg må heller skrive litt mer når jeg har mer tid. Men et kort innlegg er vell bedre enn null innlegg ? hihi
vell jeg håper dere har det fint og nyter det fine været jeg hører det er !

-Victoria

Og jeg presenterer........

I dette innlegget folkens, skal overraskelsen røpes. Og det er så bra ! Jeg skal bare drøye det litt. til litt lenger ned i bloggen. mohaha.
I går. hadde jeg jubileum her nede. ja jeg hadde vært her i 200 dager. Og det gjør så VONDT å vite at jeg knapt har 100 dager her igjen. For jeg føler at det er nå ting begynner igjen. at tiden har hatt en stopp, men at nå blir det bra igjen. Jeg bladde igjennom bilder på facebook i går også, og når jeg så datoene. hereminn jeg kunne nesten ikke tro det. så ufattelig fort som tiden har gått. Det er helt vilt. Og tanken på at mine siste dager her skal gå enda fortere skremmer meg masse. For jeg er ikke klar for å komme hjem enda. jeg har så mye mer å se. Virkelig. Nå har jeg jo over 100 dager igjen. men tiden går så fort her nede at det er helt sykt.
Og jeg kjenner at dette gjør meg så godt. på alle måter. For dere som kjenner meg vet sikkert at når jeg var i Norge var det å stå forran en folkemenge umulig. klin umulig. Det taklet jeg ikke. Da skal jeg fortelle meg stolthet at i dag tok jeg tak i mikrofonen frivillig og snakket spansk foran en hel skole.
Og jeg sier ikke at jeg alltid vil klare å stå forran grupper. Men det er en begynnelse, og et steg videre fra der jeg var.
Ellers mottok jeg et postkort i dag fra farmor ! DET BLE SKREVET 20.01.2010! Og det kom frem i dag. hahaha det er jo helt latterlig at ting skal ta så lang tid. Men som dem sier, bedre sent en alldri. og det var en ordentlig opptur å komme hjem og finne en konvolutt liggende på senga :)

Men og, for å fortelle litt mer om hvordan dagene mine har vært de siste ukene. Klokken min ringer kl 06.00. jeg setter den på slomring (haha aner ikke hvordan det skrives) til kl 06.10 og så er det opp og hopp, SELVOM jeg ikke skal på skolen før kl 13.00 !! :) kvart på 7 er jeg i bilen på vei til huset til Emilia ! Ja nemlig. Emilia er mammaen til Aurime. Så jeg er hos kontaktfamilien min og slikt på morgenen helt til jeg skal på skolen. og de aller fleste dagene henter Emilia meg etter skolen også. Og jeg bare elsker morgenritualene ! haha. når jeg kommer til huset så får jeg servert en halv kopp kaffe med nøyaktig to tskjeer sukker. og noe frokost. kl 8 kjører vi Aurime til jobben, og resten av dagen er vi på farten stort sett hele tiden. Og det er superherlig å ha noen i nærheten hele tiden.
Og jeg har lært masse i huset til Emilia. Jeg har lært å stryke, jeg lærer masse om Venezuela, og jeg lærer masse generelt som jeg ikke vet. Jeg lærer å lage masse venezuelansk mat. Og jeg lærer så masse! F.eks i morgen skal jeg lære å spille scrabble :P!!!
ooooooog, derfor kan jeg med glede si at de neste månedene jeg har igjen her, skal jeg lære masse hver eneste dag, og jeg ser for meg at jeg skal mange flere turer til puerto la cruz og cumanà foooooooooooooor si hallo til min nye familie !
Etter lang tid med mye vanskligheter meldte jeg fra til AFS om familiebytte. Ikke var det ledige familier i Puerto Ordaz, og det å bytte by var uaktuelt. Så derfor etter endel venting åpnet familien Perèz føren for meg. Grunnet litt plassmangel må jeg dele rom med Aurime. Men det har for min del ingenting å si. Og jeg er evig taknemlig for at dem lar meg være der.
Familien består av Mama Emilia. Papa Pedro. Bror Pedro Rúben. og Søster Aurime.

Så må jeg bare understreke litt. For jeg har ingenting generelt sett galt å si om den familien jeg var hos. Men vi tenker veldig forskjellig. og har veldig dårlig kommunikasjon, så derfor funket ikke det mer. Så ikke mer og si om den saken..

Byttet har ikke blitt offesielt enda. ELLER, det er offesielt men jeg tror ikek byttet skjer før tidligst i morgen eller seneste etter påske. for på lørdag skal jeg reise på ferie til Merida. så jeg vet ikke om AFS vil jeg skal vente til jeg kommer hjem fra ferien. Men som jeg forstod på Emilia så vil vi prøve å få til byttet i morgen eller i overimorgen..
Ellers så ja, skal jeg mer Familien til sarah, sarah, armor, og clemens til merida i påsken. ca en uke. så jeg skal feire min 18 års dag i Merida. det kan jo bli spennende. Emilia snakket også om at vi skulle holde et lite selskap når jeg kommer hjem. Så jeg blir vell med å skrive om det også på bloggen:)

Men nå blir det nok helt sikkert mer blogging fremover. For en lykkelig person er en flink blogger. Noe slikt:P haha. Uansett. jeg håper alle har det kjempe fint hjemme. hører også rykter om at våren begynner å komme så ENDELIG for deres skyld. Her er kl ca ti over ni på kvelden og jeg leser på gradeviseren min på dataen at det er 33 grader utenfor. Så kan dere jo tenke dere hvordan det er på dagen !? Og ikke har det regnet siden desember! JA ER DET RART DET ER KRISE HER!? regnet litt forrige uke forresten. for første gang siden desember. Vi trenger masse regn. så utrolig sårt...

Jaa også har biologilæreren min gitt meg et kallenavn. TITINA! sååå. Jeg er Titina :) forresten.
Ellers så tenkte jeg litt. for når jeg fyller 18 år. Tenk så masse jeg kan gjøre? men så mye av det som blir kjedelig fordi det plutselig er lov? Jeg skal bli en omvendt pøbel. Jeg skal ikke gjøre tingene jeg får lov til, nettopp fordi jeg får lov. :)

hahaha. Ellers så kan jeg jo fortelle litt mer om samarbeidet vi har med Andres Bello. Det er en skole. (skolen hvor jeg "tok mikrofonen") Først var vi der og ble kjent med en klasse som studerer turisme. De driver også med engelsk, men kan ikke så mye. så det ble avtalt at vi skulle komme uken etter første møte og holde foredrag om landene våre på engelsk. Dagen kom. og jeg hadde gruet meg masse. Turismeklassen fremførte først om venezuela og vi fikk tildelt masse forskjellige matretter og masse informasjon. Også kom turen vårt. og vi står der. og ting føles ganske greit. de andre afs'erne er ikke såååå stødige i engelsk, men de kan få frem det de vil. Men jeg var den som endte opp med å bable. snakke snakke snakke snakke masse. Og jeg var også den som kom med forslaget med at vi kunne fremføre alt engang til på spansk også så de fikk med seg alt.
Som sagt jeg sier ikke at jeg alltid vil føle at det går så bra. men det at jeg KAN føle slik, er et stort fremskritt. Dette går riktig vei :)
så neste aktivitet på Andres Bello er i mai. og jeg gleder meg. for noen herlige mennesker!
Så aktiviteten som var i dag. Det var for å vise litt typisk venezuela. og da var det jo forskjellige dyoer dans, dans, dans og dans. Og det ente jo opp med at vi utvekslingsstudenter danset kalipso sammen med barna som danset forran resten av skolen. Og det smilet jeg hadde om munnen da, ja det var ekte. nettopp fordi jeg koste meg. Og fordi jeg har det så utrolig bra !
Etter showt ble vi plassert i et rom med de som hadde organisert alt for å spise og drikke. Men spise og drikke ble det lite av, for da ville jo alle ta bilder med oss. Kjendiser som vi er. haha. Og alt skulle jo spørres om. og alt skulle jo skrives på; sko, tskjorter, bøker, ark etc) Alt i alt, en veldig vellykket dag! Og da jeg kommer på skolen min senere på dagen var det sannelig ikke så trist å få plassert et stort stykke vellsmakende kake plassert forran meg :)
Kan man be om noe mer når livet kun går èn vei?

Jeg håper dere har det like bra hjemme ! Og om ikke, så ikke fortvil. For ting vil alltid ordne seg. Noenganger tar det bare litt mer tid enn andre.

Over og uuuut !

-Victoria

Brrrrrrrrum! Soy un carro!

forst av alt skal jeg fortelle hva overskriften betyr. "brrr, jeg er en bil" rett og slett fordi jeg har gaatt rundt og sagt det de siste dagene. Fordi det var en liten gutteunge i hvit skjorte paa skolen som sa det, ogsaa loep han. haha
Foresten skjorteordningen paa skolen om jeg ikke har sagt det.
Foerst kommer hvit skjorte, sa blaa skjorte og deretter beige skjorte. Jeg har beige skjorte !=D
Vell. naa har det nesten gatt enda en maaned siden siste innlegg. jeg beklager virkelig at det har tatt saa lang tid.
Jeg har en overraskelse til dere lesere (om dere er der fremdeles). MEN jeg maa vente et par tre dager med aa fortelle hva det er. Selvom jeg personlig holder paa aa sprekke. Jeg vil bare broele det ut og hoppe rundt og danse. Dette er virkelig det beste som har skjedd med paa lang tid.

Ellers er dagene mine veldig forandret naa. Det skal jeg ogsaa fortelle mer om i neste innlegg. For jeg vil ikke roepe for mye.

Ellers, den siste tiden har jeg vaert paa skolen. Vaert enda en tur med familien Perez til cumana. denne gangen for aa feire bursdagen til bestemoren. DET var moro det. haha. eldre damer som danser og danser. og mange av dem danser huimla bra. Men altsa, som sagt tidligere. Venezuelanere er foedt med dansing i blodet. MEN haha, noen har vel genfeil ? for det er ikke alle som kan danse heller. vell. det var kjempe koselig i hvertfall.
Saa naar hemmeligheten blir avsloert regner jeg ogsaa med at det blir mere blogging fra min side.
So, hang on there. jeg skal blogge mer snart ! og nok en gang. jeg beklager virkelig!

GLED DERE ! For det gjoer jeg. Jeg har det saa fint. jeg har det saa bra. Hereminn dette kommer til aa bli de beste maanedene mine her. JEG GLEDERMEG SAA.
Hurra alle sammen ! Jeg har det saa bra :)

-Victoria

Bilder !

Det ble null soving. Det ble heller til at jeg stod på kjøkkenet en times tid for å prøve å finne noe jeg kunne spise. Jeg syntes jeg er passe flink som ikke fant noe som fristet. Stakars halsen min, som er sår og sær.
Vell, tenkte jeg kunne bruke tiden litt på å legge inn noen flere bilder :)

































-Victoria

Home alone (:

Hei ! :)
Nå sitter jeg er i senga, kl er halv 12. og det er ca 1 times tid siden jeg våknet. Men jeg føler meg enda helt borte. Vell, jeg skal nå uansett prøve å få slengt inn et innlegg fordiom:)

Jeg er hjemme alene, og har vært det siden i går. Første gang jeg har vært hjemme alene over natta her. Merkelig. Noe som var så vanlig i Norge, er omtrent uaktuelt her. Er ganske så merkelg egentlig. Marina dro til kjæresten sin for å feire bursdagen hans. men resten av familien + besteforeldrene mine dro til en eller anna by for å være litt på stranda. Så jeg merker at det er godt å få være litt alene, og bare slappe av.
Jeg har ikke helt vært i form de siste ukene. Og det var veldig frustrerende å ikke bli trodd av familien. "at det er noe som ikke stemmer i kroppen min, ta meg med til legen, vær så snill" etter div. blodprøver og slikt viser det seg at jeg har fått kyssesyka. Igjen. Jeg har medisinsk sett fått bekreftet kyssesyke to ganger. Skal ikke det være umulig a?
uansett. så nå sitter jeg er med sår, sår, sår hals og sliten. Og jeg bare takker de høyere makter for at akkurat denne helgen skal jeg ta hensyn til kroppen MIN, og bare slappe av :) Legen skrev et brev så jeg fikk fri fra skolen og slikt. Men tror jeg skal på skolen igjen mandag eller tirsdag. Så det skal bli godt å treffe vennene mine igjen. For jeg savner dem, masse ! Det er godt. Jeg har liksom funnet min gruppe i klassen, og på skolen. For å nevne noen navn da. Ivanna er min aller aller beste veninne. Men tett på kommer Veronica, Saura og Andrea. Det er liksom gruppen min i klassen. Ellers er det jo Joshii, "barbie" resten av afs studentene på skolen min. Jaa, det er alltid noen å snakke med og folk som vil være med meg. Og herlig er det, at det stadiet har gått fra å være stressende, til å bli noe jeg gleder meg til hver eneste dag!
Det er deilig, for når jeg nå sitter å skriver her, kjenner jeg fra det innerste inne at jeg har det virkelig bra her igjen! Til tross for endel motgang den siste måneden og slikt. Så kjenner jeg at jeg har det bra igjen ! Jeg digger Venezuela ! Hele opplevelsen sålangt, såvidt rundet halveis, og jeg kjenner allerede at jeg har forandret meg masse. Måten jeg tenker på. Måten jeg er på. Kanskje ikke alt til det bedre, men det er en god forandring. Det er vel det man kaller å vokse opp. Bli voksen. På kanskje en litt hardere måte en en ellers ville blitt voksen på. Jeg mener, reise til et fremmed land, hvor du ikke kjenner en eneste person. Dette her skal man da tilpasse seg etter. Og det er jaggu meg ikke mye som er likt med Norge og Venezuela. Jeg er nå samme gamle Victoria når jeg kommer hjem. Men samtidig er jeg noe nytt også. Jeg har mer med meg i kofferten hjem enn når jeg reiste. Det å utveksle er som en berg og dalbane. Den ene dagen kan du føle at ting aldri kan føles trist igjen, og 5 minutter senere sitter man å sipper for en eller annen filleting. Jeg har oppdaget så mange sider ved meg selv jeg aldri hadde trodd eksisterte. Utveksling skulle vært noe alle måtte gå igjennom. For det er tilnå den beste opplevelsen i livet mitt.

Men nå skal jeg rote frem litt smertestillende og prøve å sove litt igjen :) Kommer helt sikkert inn noe mer i bloggen i løpet av helgen :)

Håper dere har det fint i snøkaoset. Og at dere ser litt på OL for meg. Dæven døtte, OL er enterlengtet fra min side. For man ser ikke på OL her.
Det er en smule kjipt a -.-

-Victoria

Til tross for kulde, så er vi ganske heldige. Er vi ikke?

Hei kjære lesere !
Da tenkte jeg at jeg skulle skrive et lite innlegg om hvor heldige vi faktisk er som bor i gode og trygge Norge.
Først av alt så har jeg jo skrevet et innlegg som fortalte litt om utryggheten her og slikt. Men jeg tenkte jeg skulle understreke dette litt mer, med en hendelese som skjedde på fredag.
Jeg var med familien Aurime på vei til Puerto La Cruz. Veiene er ikke spesielt godt laget, og dem er veldig humpete og slikt. Vi kjørte i 160. Og for første gang på et par måneder så så jeg et fartsskilt. Der stod det at fartsgrensa var 60! jeg tuller ikke! vi kjørte 100 over fartsgrensa. Det er jo helt sykt. Og hvilke konsekvenser ville ikke det fått om man blir tatt av politiet i Norge? Det som DA skjedde her, er nesten mer skremmende. Joda, det kom en politibil. Men den kjørte FORBI oss. Og vor mye har ikke dem kjørt for fort da? Og det var ikke sirene eller noe utrykning. De kjørte bare. Vi hadde noen fryktelig skumle forbikjøringer også. Og i tillegg holdt vi på å kræsje i en ku. Og jeg skal love dere at jeg var redd. Og jeg skjønner enda bedre nå HVORFOR det er så mange ulykker her. Så der har jeg første konklusjon på hvor heldige vi er som bor i Norge. At vi faktisk respekterer hverandre og bruker traffikkreglene som er.

I Norge har vi et veldig godt helsesystem. Er vi syke, så har man alltid mulighet til å få gå til lege. Vi har alltid en mulighet. Eneste med norsk helsesystem er at det kan ta litt tid. Og vell, nå tenker dere vell på en eller annen situasjon hvor dere kan mot argumentere mot at Norge ikke har et bra helsesystem. Men da syntes jeg dere skal ta dere en tur ned hit, for så å fortelle meg at helsesystemet til Norge er dårlig.

Skolesystemet her er heller ikke mye å skryte av. Lærenivået er ikke spesielt høyt, og jeg har fått inntrykk av at det egentlig er privatskoler som fungerer best. Så da har man et dilemma. For for dem som ikke har så masse penger. Hva gjør man da? Joda man kan lett sende ungene på offentlige skoler. Men mamá fortalte meg da at der var det litt på sparket. at det var ofte at lærerne ikke dukket opp og slikt - elevene betaler jo tross alt ikke for skolegangen der. Min skole koster 300 bolivares i måneden. det tilsvarer ca 800. Og det blir jo endel for kun ett år? Tenk på de som betaler det over flere år !? Skolen min er helt grei. Jeg savner det norske skolesystemet, men dette er definitivt en god opplevelse å ta med seg videre i livet. Annet som er med skolen min da. er at pga. elektrisitetskrisa som er i landet, så kutter dem strømmen annehver dag fra 2 til 6. HERLIG (ja, det var ironi) dvs. skole uten airecondition. Det er et rent %&&%¤%! Null lys, så man ser jo ikke noe som helst omtrent. og ikke noe frisk luft. Herlig med et klasserom med 36 elever, og 40 grader. Dem sier at det kun er frem til mai. Men det skjer jo ikke.
Grunnen til strømmangelen er fordi at regnperioden i fjord var omtrent tørr. Det regnet nesten ingenting, og det er null vann til turbinene. Vi er rett og slett i en strøm krise. Heldigsvis rammer ikke dette huset mitt av en eller annen grunn. Men strømmen går generelt ganske ofte her nede uansett :P

Vell da har jeg fortalt litt om det. Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive en liten moro liste med litt ting og fakta og slikt.

-Melken her nede er kun i pulverform.
-Det er nesten ikke katter her nede.
-"middagen" her nede er i lunsjtider.
-I motsetning til oss nordmenn som blir født med ski på beina, blir man født med en flaske rom i neven.
-Smøret er unormalt gult.
-Husene er alt fra rosa, lilla, grønne og blå.
-Det er ekstra farlig å kjøre i helligdager, for da er omtrent alle fulle.
-Folk holder shov i lyskruss og sjonglerer med kniver og flammer for å tjene penger.
-Venezuelanere er alltid sene.
-Man går alltid med sko inne i huset.
-Kun de rikeste har oppvaskmaskin.
-Alt drikkes med sugerør
-hårpynt, armbånd, smykker ALT skal matche med skoleuniformen.
-Arepa er Venezuelas svar på Grandiosa.
-Grandiosa er faktisk et ord på spansk, og betyr fantastisk.
-Stort sett alle har en blackberry telefon.
-Venezuelanere er født med dans i blodet.
-Det er ok og kalle folk for feiten og slikt, uten at det er ment fornærmende.
-Noen ganger tror jeg at jeg har endt opp i USA, fordi folk er så svære.
-Er man sexylubben og litt mer, så er det alikevel veldig greit å gå med trange klær.

Japp, men nå får jeg avslutte her. Tenkte jeg skulle hjelpe til litt med å lage mat :)
Håper det var et litt spennende innlegg!
Også håper jeg at dere har det bra hjemme i kulda.

Også til slutt må jeg skrive litt til min kjære søte lillesøster som hadde bursdag for ikke så lenge siden!
Gratulerer masse med dagen på etterskudd! Jeg er kjempe glad i deg, og savner deg mer enn ord kan beskrive.
Elsker deg lille venn!
Hurra for Susanne. 9 år!

-Victoria.

Tilbake ! :)

Så er jeg her igjen !
Ser ut til at ting går litt bedre nå. Så da skal jeg ta meg tiden til å skrive et innlegg med hva jeg har gjort i det siste og slikt.
Jeg har bla. vært på kino et par tre ganger. Vært mye festing og bursdager og slikt.
Det er merkelig egentlig. alle tilbyr alkohol hele tiden, øl, sprit, vin etc. og takker man nei. Da spørr dem om det er noe galt. haha.
Takk og lov for at ølen her nede er som vann.
Ellers har jeg tilbrakt denne helgen i Puerto la cruz og cumaná sammen med aurime og familien hennes. Det var helt utrolig deilig. Ikke var jeg på stranden, men jeg var ved et basseng. Fredagen dro jeg ut med pedro, chepi og ei veninne av chepi tl et diskotek. Og før jeg vet ordet av det står jeg ved bardisken alene og drikker shotter med flammer i. Vell. det er vell også en opplevelse å ta med videre i livet. Moro var det i hvertfall. Neste dag var jeg en smule redusert, men det var ikke så farlig. Vi feiret bursdagen til chepi. Og jeg klarte heldigsvis å slippe unna det meste av alkoholen den dagen. Vell. Drikkepress har fått en helt ny betydning. haha.
ellers så er jeg halvveis med oppholdet mitt nå. Akkurat i dag er det halvveis. Og jeg klarer ikke skjønner hvor tiden har blitt av. Jeg føler jeg gikk ut av flyet i Caracas i går.
Jeg ser så frem til de neste månedene! Jeg regner med at det blir dem som blir de aller beste her nede. Nå som jeg kan språket, skjønner kulturen, har funnet mine beste venner og slikt.
Vell, i hvertfall. Nå skal det bli mer blogging fremover. Og akkurat slik som jeg lovte så kommer det litt innlegg om sammenligninger, forskjeller norge, Venezuela og slikt.
Men nå må jeg komme meg videre. Er Karnaval her nede nå, så vi har fri i dag og i morgen :) HEEERLIG !

-Victoria

Long time!

Hei alle sammen. Ikke få for høye forhåpninger nå, for det kommer ikke noe langt og detaljert innlegg. Jeg vil bare forklare at jeg ikke har blogget fordi ting har vært veldig vanskelig og kjipt i det siste. (uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det her) så jeg fant ut om at jeg kom til å skrive blogg, ville innleggene bare bli kjipe og negative. Når jeg begynner å skrive igjen, det vil tiden bare vise. Jeg beklager så masse, men jeg kommer til å holde meg unna bloggen på ubestemt tid. MEN plutselis så dukker det opp noe her igjen. Så det er bare å være på utkikk!
Beklager så masse, men når ting blir litt bedre igjen skal jeg komme med et SUPER innlegg med hva jeg har bedrevet tiden med. Komme med en sammenligningsinnlegg Venzesuela og Norge. Også har jeg enda et tema i bakhodet til et innlegg. "Hvor heldige vi er, som bor i Norge"
Så det er bare å glede seg til det kommer flere innlegg.
Og ikke fortvil.
Til syvende og sist, så har jeg det greit :)

Jeg savner dere masse !

-Victoria

Å være blond i venezuela er ikke BARE ork!

Greit. jeg har vært litt lat med bloggingen i det siste. Det har liksom bare ikke vært noe jeg har hatt så lyst til. Så her kommer en liten oppdatering over det som har skjedd i det siste. Afs gjengen + + + møttes i llovizna parken og hadde piknik. Jeg skal ikke beskrive hvor mye jeg stresset for å få gjort ferdig cookisene jeg skulle lage. Vi hadde en heeerlig dag i parken. så tok noen av oss turen til orinokia. spiste der og hygget oss. hahahaha, jaaaaa. så har jeg glemt å si noe. Jeg tok en tur innom en brilleforetning for å sjekke litt ut om hvor mye det koster med linser. (jeg forbanner brillebutikken i kr.sand som har alle linsene mine -.- !!!! )
Han mannen da, som jobbet der, viste seg å være veldig hyggelig. Først hadde jeg en rask test. Så spurte jeg da, hvor mye han skulle ha for det. neida det skulle jeg slippe å betale for. Følg med meg inn på kontoret mitt så skal vi ta en litt mer grundigere test. Umh, okei. Jeg så jo for meg at NÅ ble det dyrt. Testen varte lenge. sikkert i 30 min. og vi bablet og pratet. og utrolig nok skjønte jeg 95% jeg fikk prøvd noen linser og frem og tilbake. Så sier han da. vi har ikke endagslinser. men vi har månedslinser. Men de kommer i pakker for 6 måneder av gangen. Prisen ble noe i det meste laget for meg med å betale der og da. Så jeg spurte om jeg kunne få kjøpe ett par foreløbig. Så sier han da at beklager, det går ikke. Men så skal jeg komme til poenget mitt. For noen ganger lønner det seg å se ut som et missfoster av et freak her nede (jeg bare understreker at jeg ser anderledes ut) så haha, han gav meg likegodt et par månedslinser gratis. altså. det er ikke hver dag jeg har blitt gitt linser i gave for noen hundrelapper. Så, det er å være blond i Venezuela er ikke BARE ork og slit. Det har faktisk sine fordeler også. Så jeg kom meg ut av butikken etter en times tid. Da hadde jeg fått gratis tester og gratis linser, eneste jeg måtte betale for var sånn saltvannting til linsene.
Etter turen på orinokia kjørte meg, mari, sarah, og hanna hjemmom meg fort fort for å hente tingene mine. så kjørte vi hjem til sarah, for da skulle alle afs'erne sove hos henne. Minus Susann. Vi ranglet til laaangt på morgenen med å drikke både rom og vodka. (Slapp av, familie og slikt. Det var ikke noe fyll på gang !! ) Såå ellers ikke så masse. begynte som sagt på skolen igjen, på mandagen. Veeell, ikke ukas høydepunkt, men det var kjekt å treffe på noen venner igjen:) Ellers så har vi fri i morgen fra skolen, så det blir langhelg på meg :) Skal på kino og ut og spise med Saura og Andrea. Så det blir kjekt. Ellers har jeg ikke lagt noen planer for resten av helga. Men satser på at det blir noe moro å finne på :)
jaaa, også på tirsdag så stod jeg å ventet på at mamà skulle hente meg på skolen. klokken var 11, så det var bare første delen av skoledagen min. Jeg stod å snakket med Norllys. Og plutselig dytter hun meg opp etter veggen. Så blir jeg litt forskrekket da. Så sier hun at vær helt rolig nå. Han som passerer nå, er en tyv. Så gikk han inn på butikken. Var inne i litt, og kommer ut med en KNIV! en sinnsykt svær kniv. Ikke vet jeg hva han skulle med den. Men jeg var redd og en halv. Han surrer litt rundt, og plutselig sykler han på en MINI sykkel midt ute i veien. Her vill man leke med livet ja. Det er merkelig. Her må man konstant passe på tingene sine. Og det er bare en dum person som tar opp telefonen midt ute blandt folk. Folk stjeler av alt og alle her. Er helt sykt. Jesus, en venn av meg, hadde blitt ranet rett utenfor huset sitt, av en person med sånn sinnsyk lang pistol. Slikt som man bare ser på film! Ellers når det var ferie, så reiser de fleste folk bort. da var det jo paradis for tyvene. Fetteren min sin familie ble ranet. Tyvene tok ALT. to biler, bestikk, sofa, tv, tøy til og med katten. Huset til Marina i caracas ble også ranet. Og det er bare et få tall og mindre enn det som faktisk har tingene sine forsikret. Veninnen min Ella, som bort i Merida, ble jo også ranet for ikke så lenge siden. For en skrekk opplevelse og bare få en pistol rettet opp mot brystet ditt og må gi fra deg alt. Så sa hun noe, som satt enda en kvekk i meg. "Bare en dum person ringer politiet, for da vil du jo bare bli ranet en gang til" Politiet funker ikke her. Det er ikke noe utdannelse eller noe. Det er et to ukers kurs, også får du plassert et våpen i hånda og man har herved tittelen "politi".

Over til noe annet. Vi har endel problemer her i landet for tiden. Både økonomisk og med det elektriske. Jeg har ikke helt satt meg inn i det økonomiske, men vi skal ha om det fremover i noen timer på skolen, så skal prøve å få slengt inn et innlegg om det. Men over til det andre. Det hender støtt og ofte at strømmen bare blir brutt av. Chavez har også fått noen helt sinnsyke ideer for seg. KJøpesentre skal stenge to timer enn vanlig. Man har ikke vann i huset fra 7 om morgenen til 7 om kvelden. (dette er ikke noe jeg merker til, i og med at vi har vanntank til huset) Man skal ikke kunne gå på kino etter kl 6 på kvelder. Alt dette for å spare strøm. Vell, ja, jeg skjønner vi har et dilemma. Men å holde på slik vil bare føre til andre problemer. Og jeg er helt sikker på at det finnes bedre måter enn som så å spare strøm på.

Marina får foresten heller ikke reist til Danmark slik som hun skulle. (jeg er ikke sjokert. Ting er nok en gang tregt i Venezuela) Det er noe problemer med oppholdspapirene hennes. De skal visst sendes til Danmark og underskrives og slikt. Så jeg har fått for meg at det er to datoer hun skal reise. Marina fortelle meg at det er i slutten av februar, mens Papà sier at det blir i slutten av Januar.

Greit, nå ble det mye rot i innlegget her. Men jeg får skylde på at kl er halv 3 på morgenkvisten.
Jeg hadde engelsk i dag. Og jeg er bare så møkklei av engelsklæreren. Hun håner meg hele tiden, og skal hele tiden vise at det er HUN som er best i engelsk. (haha) Så hun spurte meg et spørsmål ang en oppgave hun hadde skrevet på tavla. Og jeg merket at jeg kunne ikke dy meg. Nå har hun understrekt så mange ganger at jeg er den dårlige her i engelsk så jeg klarte å slenge ut kommentaren "først av alt må du jo skrive oppgaven riktig"... så forklarte jeg hva som var galt. Jeg mener det er jo ikke noe galt i å rette slikt, det er jo meningen vi skal lære det riktig. men jeg kunne kanskje gjort det litt mer diskret, med en litt mer uskarp tone. Men jeg regner med at det er bare jeg som har blitt Venezuelaner. For her er man rett frem. Alltid. Hele tiden.
Når engelsk læreren kan drive å kalle folk for feiten og feita i stede for å bruke navnet dems, kan vell jeg også være direkte?

Greeit, nå ble det jo faktisk et innlegg med ganske lang lengde. Ikke det at jeg regner med at alt er så interessant men. Og jeg føler på meg at jeg har stokket om bokstaver i mange ord og slikt. Må bare beklage om det er tilfelle. Men som sagt, klokken er kjempe masse, og jeg er ikke helt klar i synet her jeg sitter i tussmørket uten verken briller eller linser.

Men nå er det natta for små jenter.
Btw. Tenkte jeg skulle prøve å få slengt inn noen jule bilder i neste innlegg. Men ikke ha for høye forhåpninger. Dere vet jo hvordan ting fungerer her nede. Og hvor lang tid det tok sist gang jeg snakket om jeg skulle legge inn bilder? haha, snakket ikke jeg om det sånni oktober, og la ut bilder i januar..? Huff, jeg må virkelig skjerpe meg.

Jeg savner dere alle kjempe masse! Håper dere har fått en fin start på det nye året, og at det ikke var for hardt å begynne på skole og jobb igjen.

Abrazos y besos,
-Victoria.

Mobbing på et nytt nivå!

Heei!
Tenkte bare jeg skulle slenge inn et kjapt innlegg. Hadde egentlig bestemt meg for å sove (kl er myyyyye) men så måtte jeg bare skrive litt først. For det har seg slik. Jeg opplevde noe i dag, som jeg ser på som veldig alvorlig.
I dag var første dagen tilbake på skolebenken. Og første time begynte med et MEGA sjokk. Jeg mener, hadde noe av dette skjedd i Norge hadde det blitt laget en stoor sak ut av, og læreren(e) ville mest sannsynlig mistet jobben. To elever ble latterlig gjort foran hele klassen. En lærer står å peker på eleven og ler så hu griner, mens han andre virkelig driter dem ut, og sier masse fæle ting. Mobbing på høyt nivå rett og slett. Jeg er sikker på at jeg var den eneste som satt med gjeipen hengene ned på pulten, mens latterbrøl var spredd ut i rommet Jeg var flyforbanna og hadde lyst til å skjelle ut disse to ufordragelige lærerne. AT DET ER MULIG. stakars jenta, prøver å si stopp, slutt mange ganger. Men det gidder vell ikke læreren når han tror han er kongen på haugen. Mobbingen foregkk i ca 30-40 min. For en ufyselig person. Han har valgt seg ut tre offre i klassen. Og ja, jeg er vel en av dem. Men ikke på noe høyt nivå. ikke slik som det ble gjort i dag. Det skal da alltids kunne gå ann å slå av en liten spøk rettet mot en elev, sålenge det ikke blir for personlig. Hadde dette skjedd med meg, jeg ville jo vært suicidal i 34 år etterpå (greit nå satt jeg det litt på spissen) Men jeg mener, jeg ser bare for meg at noe slikt ville skjedd med meg. Hvordan jeg ville reagert. Jeg ville slengt en god del saftige fraser på norsk, og forlatt klasserommet og aldri returnert i nærheten av den mannen! Jeg har ikke ord som kan beskrive hendelsen ordentlig. Og for å understreke det skal jeg skrive mine første banneord i bloggen. MEN FY FAEN, at noen kan få seg selv til å gjøre noe slikt. Jeg kan ikke forestille meg hva hun må føle inni seg. Men det som nesten er litt mer skremmende, er at alle andre ser ut til å ta dette som normalt. At det er helt OK liksom. Dette er IKKE ok.
Og der tok mine ord slutt.

Forteller mer om hva jeg har gjort og slikt i neste innlegg. Nå er jeg bare rett og slett for sinna til å skrive noe hyggelig!

-Victoria.

Vikinger i Venezuela !

Hei!
Tenkte bare jeg skulle fortelle om gårsdagen. For den var fantastisk! Ella, en av de norske studentene kom en tur på besøk. Og det var så herlig å se en norsk person igjen! Jeg var med familien hennes og kjørte omtrent hele dagen. men det var ingen fare for å kjede seg, for meg og Ella snakket, snakket, snakket og snakket! Tror aldri jeg har snakket så mye på en dag. ååh hvor deilig det var å snakke norsk igjen. Være med en norsk person. Føle seg som en skikkelig turist, og ikke bare en person som har rota seg bort i venezuela. Etter lenge og langt i bilen tok vi turen til orinokia for å spise. Og det må ha vært den beste sushien jeg har spist på lenge. Damn og sulte vi var. For en fantastisk dag! Bare synd den gikk så altfor fort. Gleder meg masse til neste gang jeg får treffe Ella, for hun er virkelig en herlig person!
Tusen takk for en super super dag Ella!

Over og ut for denne gang.

-Victoria

Venezuela i bilder !

Greit, da var det vel på tide å legge inn noen bilder som er blitt tatt her nede. Bilder fra julen kommer i et senere innlegg, rett og slett fordi jeg ikke GIDDER å legge bildene inn på dataen akkurat nå! :)






















-Victoria.