Hallo!
Da var det på tide å smelle inn et nytt innlegg i bloggen. Tenkte det var greit å få inn et innlegg nå, for jeg får sikkert ikke til å somle meg til å legge inn enda ett før meridaturen (som er til mandag) Så da var det bedre å skrive litt nå.
Jeg har som vanlig masse å fortelle. Skal prøve å skrive det meste - men klokken er kvart på 12, og jeg skal tiiidlig opp i morgen, så jeg får se hvor mye jeg får dyttet inn før jeg må finne loppekassa.
Vell, jeg skal begynne med å skrive en liten historie. :)
Jeg satt å lot blikket gli rundt omkring på kjøpesenteret Zulia. Jeg hadde funnet en grei kafè hvor jeg satt sammen m ed mamà og ei dame fra AFS. Vi snakket og pjattet og hadde det riktig så koselig. Men oppmerksom som jeg er, legger jeg merke i øyekroken min at det er mye bevegelse, uvanlig mye bevegelse, og jeg lar konsentrasjonen gli fra samtalen til det som skjedde noen meter lengre borte. Folk kavet seg frem som dyr. Med raske skritt gikk de inn på matvarebutikken, med stress, angst og håp i utrykket. Jeg har nå blitt så venezuelansk at jeg vet hva dette betyr.... "mammaaaa vi må komme oss inn på butikken, folk kommer ut igjen med olje. KOM", nermest brøler jeg ut. Afs dama, Thais, som hun heter drakk fort opp resten av kaffen sin, og konkluderte med at hun skulle gå og se om hun fikk tak i Olje. Thais gikk inn i butikken, mens mama fremdeles stod utenfor og kom frem til at, nei det skulle hun ikke. det var jo så lang kø, kom nå Victoria, så går vi å henter Aurime. Jeg tar på meg "men mamma" blikket mitt og snakker med rask og stresset spansk. "mamma, se på køen, folk handler kun 1 med olje, køen går fort" Så ler mama og sier, victoria, du er virkelig blitt venezuelansk. Vi gikk inn i butikken. Og jeg var sikker på at jeg hørte englemusikk når jeg så de hadde sukker også. WOOOW sukker OG olje. dette er, WOOOW! to pakker hver fikk vi ta med oss med sukker. og vi gikk bort bak en glassdisk hvor de delte ut olje. Der var det en stor kar som delte ut ÈN olje til hver person. altså, en til meg og en til mama. Da jeg får oljen min sier jeg "takk" med super entusiasme. og jeg får en et litt sjokkert "ingen årsak" tilbake, som om han var overrasket over at jeg takket. i tilleg fikk vi tak i melet vi bruker til å lage arepa. Det var virkelig et storkupp! vi stiller oss i den laaaange køen og pjatter over hvor fornøyde vi er med hva vi har fått tak i. MEN plutselig kjenner jeg en finger dunke borti ryggen min, tre-fire raske dunk. Jeg snur meg, og der står oljemannen med 2 flakser til med olje i hånda og sier. du var så hyggelig. her, ta disse også. Jeg ble halvstum og takket så pent jeg var god for. kø-folkene så stygt på meg, men gliset mitt gikk fra øre til øre. Så ble dette vårt nye snakketema. mellom meg, mama og Thais. Ikke mange minuttene går før jeg kjenner dunkinga igjen. joda, jeg snur meg, og der står oljemannen med et stort glis. han hadde nemlig to pakker med margaring i hånda. værsegod, nå kan du spise arepa med smør. jeg ble enda mer stum. men mama reddet meg med noen ord. jeg fikk slengt ut noen ord jeg også, før han gikk tilbake til jobben sin. det gikk nøyaktig 10 sekunder, før jeg ser at HELE køen er snudd mot meg. Det var som å væe i en hønegård. "hæ, er det smørr her!?" "Hvor er smørret!?" !!!!????SMØØØØRRRRRR!!!"???
Joda, jeg var den eneste personen i hele butikken som hadde smør. vi gav en smørr og en olje til thais, men klarte å komme oss ut av butikken (levende) med ting man kanskje får tak i et par ganger i måneden. Jeg mener, normalt sett kan man kanskje kommer over EN av tingene i en butikk. Om man er heldig. men joda, jeg kom ut med kviteringen min 2 sukker, 2 olje, 2 mel til arepa og en smørr. Det er ny rekord det ! Og den kviteringen skal jammen meg rammes inn!
Nå skal jeg avslutte min lille histore med et spørsmål.
Hvor mye kan man egentlig få igjen for å si takk? Eller generelt være høflig?
For det har seg slik at her er det omtrent umulig å få tak i slike ting. Og om man kommer over det koster det masse. 2- 3 ganger så mye det koster til vanlig. Jeg vil IKKE skrive noe om hvorfor det er blitt slik. Det er ene og alene politikk, og det vil jeg ikke skrive om på bloggen, da det fort kan bli dumt. Men politikken her er virkelig værdt å sette seg litt inn i. Veldig sært og veldig ja, jeg skal ikke si noe mer om det.
Så kan jeg jo fortelle at klassebildene er kommet. eller jeg går jo sisteåret her nede, så de har en plass på veggen hvor klassebildene blir hengt opp. Jeg LYSER som den hviteste på hele skolen. det blonde håret hjerlper fint lite også... Tiden på skolen går mot slutten. Og den tanken kverker meg innvendig. har 19 skoledager igjen eller noe slikt! :O og med tanke på at jeg skal 8 dager til merida så er jo det ganske så, hmm. For å si det slik, dette kommer til å bli første og eneste gang i livet mitt hvor jeg IKKE vil slutte skolen. Jeg vil kle på meg skoleuniformen, putte noen fargerike klyper i håret, finne tøyarmånd, småkker og alt som er og gå på skolen for å treffe mine venner. lærere. Jeg trives. folk er hyggelige. Jeg liker meg utrolig godt der. Jeg vil liksom ikke at det skal ta slutt på en måte.. Det er så altfor lite tid igjen her i Venezuela. nå er kl 00.05, så da er det nøyaktig 1 dag og to måndeder. Dere tenker sikker at det er jo masse! hele 8 uker og 6 dager (eller noe slikt ) men nei, tiden går altfor fort. Jeg vet ikke om dere husker det. men jeg skrev et innlegg for leeeeeeeeeenge siden. Om hvor fort tiden går. At før jeg vet ordet av det så har det sikkert gått 4 uker siden jeg skrev innlegget. jøssemg vet hvor mange uker det er siden nå. Tiden flyr. Bokstavelig talt.
Så nå sitter jeg her, med høretelefoner med reggaeton. Men lyden av regnet utenfor er så høy og behagelig at jeg spiller ikke muskken for høyt. Det har regnet kjempe lenge nå. bare fosset ned. Jeg kan ikke huske sist det har regnet så mye. Og jeg er superfristet til å bare gå ut. vandre, vandre, vandre. UTEN paraply. (har eg sagt at paraply har to navn her? kommer ann på om det er til regn eller sol...) ja, for det er nemlig slik her, at folk går rundt med paraply her, når det er knallblåhimmel, ikke en sky og se. Jeg skjønte ikke helt det i begynnelsen. Hvorfor går dem rundt med paraply? venter dem på regn, som det ser ut som ikke skal dukke opp før om 200 år? men joda, jeg fikk det nå forklart- det også. det er for å beskytte seg mot solen (logisk nok. hehe)
Hva mer har jeg brukt tiden på? joda, jeg har jo vært på kurs på morgene de sste to ukene. smykke-kurs. Så jeg har lært å lage smykker, armbånd, belter, skjerf litt av alt egentlg. så nå har jeg vært i dilleutikken og kjøpt tråder, perler, duppedingser og holder på å finne opp forskjellige modeller av alt og mer enn det. Familen min her, vil jeg skal selge tingene. dem sier de blir fine. Og joda, det at jeg klarte å selge mitt første armbånd dag til en god penge var jo en opptur. Så jeg holder på å lage kjempe søte tøy øredobber ( en himla jobb) og noen armbånd med skinntråd og ting som henger ned. Det blir nå ganske så fresht.
OJ DER tordnet det. hahaha jeg skvatt -.-
Hmm, jaa, så har jeg vært i bursdag til ivanna. Det var moro. jeg måtte danse konga forran alle.
vrkking på rumpa og noe hopp. joda. øvelse gjør mester. Gratis drikke var det også. Jeg hold meg til en halv smirnoff. Folk her tar normalt sett ikke helt av slik når det er gratis drikke. visst drikker dem seg fulle. Men ville dette vært i norge, ville jo folk ligget å rullet på gulvet etter 10 minutter. hahah. Joda, jeg klarte heldigsvis å komme meg hjem før fjortissene drev å ravet rundt fordi dem var dritings etter ei øl.
Men nå skal jeg avslutte innlegget med å fortelle dere, at jeg gleder meg utrolig masse til mamma kommer ned hit, for hun skal nemlig ta med seg min herlige verdens beste lillesøster ! Det skal bli helt fantastisk ! Gleder meg til å se dere 9 juli! <3
Neida, jeg bare tulla, jeg skal avslutte innlegget med å si, GRATULERER TANTE !!! Som har fått ei herlig lita datter! Lille Julie ! Gleder meg masse til å treffe herligheten. Som fødselsgave skal jeg gi deg en kostnadsfri engangsgavekort på barnevakt ! hehe !! juhuuu!
vell, nå skal jeg sove til lyden av regnet!
hadet og over og ut. Vil gjerne ha en tilbakemelding på den lille "historien" jeg skrev. Skal jeg kanskje prøve å skrildre slik når jeg skriver om ting som har skjedd her nede, for å variere litt?
nok en gang minner jeg på, har noen spørsmål ta kontakt ! jeg_victoria@hotmail.com
-Victoria.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
.jpg)
Hei Victoria! Som vanlig et kjempeflott innlegg, jeg følte omtrent at jeg stod i køen og begynte å bli nervøs for at noe skulle"rappe" dine ervervede varer. Etter dette får jo takk en nye dimensjon. Skriv snart igjen.Klem fra mor
SvarSlettHei Snoopy.
SvarSlettAlltid kult å lese bloggen din.
Denne var spesielt bra.
Klem fra papsen
Kjempegod historie. Du skriver utrolig godt og håper på flere av denne type skildringer. Må være enig med mor her om at jeg var nesten litt redd for at noen skulle rappe varene dine hehe. Må også si takk for en koselig hilsen og det kostnadsfrie gavekortet på barnevakt :D Det skal jeg nok garantert få benyttet når jeg ønsker meg en romantisk date ;) Gleder meg masse til du kommer hjem, men er da litt spent på hvilket språk du snakker. Hehe har tenkt på det skjønner du at siden du er blitt så Venezuelansk, så kommer du bare til å bable i vei på spansk ;) Hihihihiiiiii. Masse møe gla i dæ vennen! <3
SvarSlettGood one Victoria!!:)
SvarSlettGøy å følge deg på bloggen.
Denne ganga føltes det nesten som å stå i køen sammen med deg ja:)
Alle hilser herfra- spesielt Ziggy;)
-Grete-
Ble ganske overasket over å lese det med oljen og sånn :o hmm.. anderledes enn hva vi er vandt med hvertfall :P
SvarSlettSer ut som om du får opplevd veldig mye <3 Virker veldig gøy:)
-Ilja
Vell tusen takk alle, for så fine kommentarer. Var en ganske så artig opplevelse. At man kan få så kick av å kjøpe matvarer liksom. Og ikke minst at etterpå snakker man jo om det leeenge.
SvarSlettHåper det står bra til med folk der hjemme !
-Victoria