Gave =D

Hei igjen !:)
fredagen var koselig egentlig, noe fredelig over dagen.
Jeg tente et lys for Regine Stokke, som stod å brente på kjøkkenet.
Senere, i noe som skulle være kl 5, men som endte opp med å bli halv 7, dro vi til ei veninne av papà, hvor fuult av folk hadde samlet seg, folk fra jobben. vi grillet og koset oss. Eller, for min smak, var det ikke det gøyeste man kan finne på en fredag kveld, men det var bedre enn å sitte å loke hjemme. så ble det delt ut noen pakker, og hele den prosessen var utrolig sær. så jeg fikk en pakke, som jeg åpnet og fant masse godteri, da ble ting plutselig mye bedre :)
Lørdagen i dag har jeg ikke gjort noe som helt. Var ute av huset i 10 min for å stikke bort til kiosken og kjøpe Catalina :) jeg har sett på film, spist god mat, og bare slappet av. Jeg er enda ikke sikker på hva morgendagen vil bringe :)

Så tenkte jeg skulle skrive litt mer om hvordan min situasjon er her nede.
Altså, for meg er det vedig frustrerende å ikke kunne gå noen steder alene. Det er rett og slett farlig. Vell, såklart, finnes jo steder hvor man kan gå alene. Men jeg opplevde, at når jeg og min søster skulle gå fra bussen til huset (ca 10 min) så var hun redd, for tyver o.l Det er mer eller mindre greit for den vanlige venezuelaner å gå rundt alene, på de aller fleste steder. Men for meg, med blondt hår, blå øyne, blek. Det blir veldig mye oppmerksomhet, og av den grunn har jeg da blitt fortalt av afs, og av familien min her, at det skaper en litt mer farlig situasjon for meg å gå alene.

Kulturen, er helt anderledes her. og jeg opplever at det oppstår flere farlige situasjoner. Situasjoner som også finnes i Norge, men som er mer hyppigere her. Mamá fortalte meg for noen uker siden at hun ikke likte å kjøre ute på fredager, fordi folk begynte å drikke på morgenen. så på ettermidagene og kveldene var det drøssevis av påvirkede og fulle folk som kjører bil. En kombinasjon med folk som er påvirket av alkohol og null traffikkregler, det er ikke rart jeg ser flere bilulykker i uka.
Ellers, så var det en gang et lyskryss som ikke funket. Mamá ringte da til politistasjonen for å fortelle dem. for det var jammen meg kaos og baluba. Men da hun rngte, svarte de ikke engang på telefonen. Hun legger på og forteller at det er heelt vanlig.

ellers sa hun også at hun ikke likte så altfor godt at jeg gikk på discoteker, for der var det MYE dop, og det hender mer enn sjeldent at det oppstår skytedrama.

Ting er veldig forskjellig her nede, på så utrolig mange måter. Og man må rett og slett bare vende seg til å tilpasse seg på best mulig måte. Jeg har sett mye fattigdom, jeg har sett mange tøffe hendelser, og det er i slike situasjoner, man tenker hvor godt og trygt det er å bo i lille Norge.
Hensikten med dette innlegget er på ingen måte å fremstille Venezuela som et dårlig land å bo i, for det er det på ingen måte. Det er super å leve her, man må bare leve på en helt annen måte (:

Ellers, om det er noen der ute som har noen spm. spørr meg, så skal jeg svare på bloggen.
Om det er noen i det hele tatt som leser bloggen min, får knapt kommentarer. blir litt som å snakke til seg selv til tider. Men jeg vet nå det finnes noen familiemedlemmer og venner der ute som leser. men skriv skriv skriv kommentarer og spørr om ting!

-Victoria